To av tre KOLS-pasienter vet ikke at de har det.
(SIDE2): Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet ut at nærmere to av tre KOLS -pasienter ikke vet at de er syke. Dermed øker sjansen for at du går så lenge med sykdommen at du blir svært alvorlig syk før den oppdages.
Denne artikkelen er levert av Helsenett.no
Hva er kols?
KOLS står for «kronisk obstruktiv lungesykdom» og har symptomer som
kortpustethet, hoste og hyppige lungebetennelser. Trøtthet og økt
slimproduksjon er andre kjennetegn på den nye folkesykdommen. Et resultat av
KOLS er at lungefunksjonen reduseres permanent, og får sykdommen fortsette å
utvikle seg er invaliditet og død en sikker utgang. Verst utsatt er personer
som røyker. Forskning viser at hvis du røyker og har passert 40 år, så er
risikoen for å få KOLS hele 25 prosent.
Les andre saker fra Helsenett.no her
Besøk
i barseltiden
Probiotika
og irritabel tarm
Mål lungefunksjonen
Med dagens behandlingsformer er det ikke mulig å kurere KOLS, men det er
mulig å bremse utviklingen av sykdommen. For å finne ut om man er i ferd med
å utvikle KOLS, kan en enkel pustemåling hos legen gi en viktig indikasjon.
En slik måling kalles spirometri og utføres ved at du puster kraftig inn og
ut mens du holder et måleapparat inn til munnen. Luftmengden du greier å
presse inn og ut av lungene dine i løpet av noen sekunder forteller mye om
lungekapasiteten din.
Tidlig forebygging viktig
Hvis denne målingen avslører at du er i ferd med å utvikle KOLS, kan legen
din også hjelpe deg med å forebygge at sykdommen forverrer seg. Råd om
kosthold, livsstil og mosjon er noen tiltak. Det viktigste tiltaket er å
slutte å røyke. Dessverre viser det seg at selv en diagnose som KOLS, ikke
er nok til at alle greier å slutte å røyke ved egen hjelp. Undersøkelsen til
forskerne i Bergen viser at 60 prosent av de som har fått diagnosen KOLS
fortsetter å røyke og at hele 71 prosent av de som hadde gått en stund med
udiagnostisert KOLS var røykere. Behandling mot røykavhengighet er derfor
den viktigste resepten på å hindre at sykdommen forverrer seg og hindre at
den i det hele tatt rammer deg.
Selvhjelp
Mange har nytte av ulike røykavvenningstilbud på Internett som for eksempel
Helsedirektoratets gratistjeneste www.slutta.no. Hvis man velger å slutte,
lønner det seg å være sammen med personer som ikke røyker. Dersom noen andre
i vennekretsen vurderer å bli røykfrie, kan man kanskje gjøre dette sammen?
Medisiner
Medisiner kan også øke sannsynligheten for at man blir røykfri. Studier viser
at for eksempel røykestoppmedisinen Champix har bidratt til at 43 prosent av
KOLS-pasienter har greid å bli røykfrie etter 12 ukers behandling, og at en
femtedel fortsatt er røykfrie etter et år. Tilsvarende viser studier at bare
tre prosent av de som prøver å slutte å røyke uten medisinsk hjelp lykkes.