• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2): - Verden blir stadig mer komplisert, og mens man før trodde at alt mettet fett var usunt og umettet fett var bra, vet man nå at det er stor forskjell på de ulike mettede fettsyrene. Noen fettsyrer øker kolesterolet, mens andre ikke har noen effekt på kolesterolet, sier klinisk ernæringsfysiolog Marianne Mathiassen ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no).

Sjekk mer om fett i faktaboksen til høyre.

Ved vektreduksjon
Skal du ned i vekt er det aller viktigste å sette seg et realistisk mål og ikke gå for fort ned i vekt, mener Mathiassen.

- Generelt sett er det lurt å spise mange ganger i løpet av en dag fordi man da starter forbrenningen. Det å trene slik at man øker muskelmassen er et annet godt råd, fordi man forbrenner mer jo større muskelmasse man har.

Fordi at fett inneholder flere kalorier enn proteiner og karbohydrater, så bør fettet reduseres i de fleste slankekurer.

- De siste årene har det vært mye fokus på karbohydrater, og noen mener at det er for mye karbohydrater i kosten som gjør oss fete. Det har da gjerne vært anbefalt å øke proteininntaket på bekostning av karbohydratinntaket. Selv om det ikke finnes noen vidunderkur, så er det sannsynligvis lurt å begrense inntaket av fett på bekostning av såkalt langsomme karbohydrater. Det vil si at man spiser mer fullkornprodukter, bønner, erter og lignende. Disse gir få kalorier, de metter godt og de stimulerer heller ikke insulinfrigjøringen i stor grad, sier den kliniske ernæringsfysiologen.

Hun påpeker at man uansett trenger å spise noe fett også når man slanker seg. Det er da lurt å passe på at man får i seg nok også av det umettede fettet. Eksempler på dette kan være å legge fet fisk og planteoljer i kostholdet også når man er på slankekur. I tillegg kan du spise magre meieriprodukter og magert kjøtt.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Ikke ett fett
- Det er litt vanskelig å snakke om matvarer med usunt fett fordi en og samme matvare gjerne inneholder mange forskjellige fettsyrer med ulik effekt i kroppen. Generelt sett kan man imidlertid si at mange ferdigprodukter inneholder mye mettet fett av den usunne sorten. Det er også lurt å begrense inntaket av fete meieriprodukter og fete kjøttprodukter, sier Mathiassen.

Hun opplyser at vi selv om vi nå vet at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige mettede fettsyrene virker, så er det fortsatt slik at for eksempel palmitinsyre har en kolesteroløkende effekt. Denne finner man både i meieriprodukter og i kjøtt.

- Når det gjelder margarin, så er det lurt å unngå de harde variantene, men heller velge en myk plantemargarin som inneholder mye umettet fett. Produkter som inneholder mye palmeolje er rike på palmitinsyre, og er derfor ikke heldige å bruke i store mengder. Såkalte analoge oster som det var en del debatt om for noen år siden, inneholdt ofte palmeolje. Da hadde man fjernet meierifettet og erstattet det med noe som var mye billigere og mindre sunt.

METTET FETT: Mettet fett øker kroppens produksjon av kolesterol, og øker derfor risikoen for hjerte- og karsykdommer. Høyt inntak av mettet fett kan også øke faren for ulike krefttyper. Du bør derfor kutte ned på denne fettypen. Særpreget for mettede fettsyrer er at fettet har en fast konsistens ved kjøleskapstemperatur, som for eksempel hard margarin. Du bør begrense inntak av hardt margarin, fete oster, fete melkeprodukter (f.eks. fløte, rømme) og fettholdig kjøtt (f.eks. pølser, farser).

Det «sunne» fettet
- Avocado, mandler, nøtter er eksempler på matvarer som inneholder mye énumettet fett. Dette anses som sunt fett.

ENUMETTET FETT: Enumettet fett, som olivenolje, senker kolesterolnivået i blodet. Det kan igjen være med på å minske risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Du finner mest enumettet fett i plantefett, som for eksempel jordnøttolje, sesamolje, maisolje og rapsolje.

- Fet fisk inneholder mye av de lange flerumettede fettsyrene som mange får i seg for lite av, og som er viktige for hjernens funksjon, for godt syn og for at vi skal holde oss friske. Når det gjelder planteoljer kan olivenolje, rapsolje og solsikkeolje nevnes som bra alternativer. De to sistnevnte eller blandinger av disse er spesielt velegnet til steking, mens olivenoljen med fordel kan brukes mer som en dressing på salater og lignende, sier Mathiassen.

FLERUMETTET FETT: Sunt fett. Du finner flerumettet fett i kornprodukter, fet fisk som sild, makrell, laks og kveite, og i soyabønner, soyaolje, myk margarin og tran.

Info: