Om vold er et kjønnsnøytralt fenomen, hvorfor benyttes da begrepet «jentevold»?
KOMMENTAR: Man har en tendens til assosiere vold blant jenter med lugging, sparking, biting og hyling. Det er aggressivt, men ikke særlig farlig. Man bagatelliserer, bruker stereotypier, generaliserer og bærer over med. For den såkalte jentevolden er da harmløs?
BAKGRUNN FOR KOMMENTAREN:
-
En hore fortjener bank
Dunket
jente til blods
Den mannlige utøver, det kvinnelige offer
Det er et statistisk faktum at vold blant jenter er relativt lite utbredt.
Vold forekommer oftest blant gutter og menn, den handler om det å være mann
eller maskulin, og mye av den forskningen som foreligger fokuserer på at
vold kan forstås som en iscenesettelse av en form for maskulinitet. Det er
et forståelig fokus ettersom både tall og antall anmeldelser forteller om at
den mest typiske voldsutøver er nettopp mann, mens kvinnene typisk innehar
offerrollen.
Ung vold
Men kvinner og jenter opptrer også på voldsarenaen, selv om de utgjør en
minoritet. Blant siktede for vold er hver fjerde 14-åring og hver femte
15-åring en jente, det viser tall fra rapporten «Kriminalitet blant barn og
unge» fra 2003. I boken «Volden, horen og vennskapet» peker kulturforsker
Sidsel Natland på våre manglende perspektiver og beskrivelser av jenter som
utøvere av vold, og hun stiller det prinsipielle spørsmålet:
Prøver jentene å være som gutter, er det kun mulig å belyse volden gjennom at jentene er maskuline, «en av gutta»?
Voldelig likestilling
Og her er det flere som drar likestillingsproblematikken inn i voldsbegrepet.
Natland utdyper:
- Det er flere som har brukt ordet likestilling når det snakkes om jentevold, nemlig at volden blant jenter øker fordi de har blitt mer like gutter på grunn av likestilling. Jeg mener at det er en altfor enkel forklaring på et vanskelig fenomen. Intervjuene med jentene ga meg ikke akkurat inntrykk av at de var spesielt likestilt i sine kjæresteforhold eller på andre arenaer. Jeg er skeptisk til begrepet «jentevold» fordi jeg synes det bidrar til å opprettholde et syn på jenter som enten «snille» eller «slemme», og dermed undergraves andre aspekter ved jentenes tilværelse som er viktige for å forstå hvorfor de blir voldsutøvere. Og så tar man fokuset bort fra offeret, og det å ansvarliggjøre disse jentene som står bak voldshandlingene.
Blodig alvor
Man kan videre spørre seg om bagatelliseringen av vold blant jenter er noe vi
ønsker å holde på. For slagene er like alvorlige og grove som dem som gis av
en mannlig neve.
Er det å slå noens kjeve ut av ledd uskyldig? Er det harmløst å dunke noens hode så hardt i en vegg at blodet fosser?
Jenter som utøver vold har gjerne vært et taust felt uten særskilt fokus. Oppmerksomheten blir desto større når overskriftene bedyrer nyhetssaker om «jentevold» og «jentegjenger». Når menn omtales gjøres det imidlertid i termene «vold» eller «ungdomsgjenger» uten kjønnsbetegnelse. Vold er en alvorlig foreteelse uansett hvem som begår den. Med voldsofre, familier og likestilling in mente:
Er det på tide å ta «jente» ut av voldsbegrepet?
Si din mening under!
FLERE KOMMENTARER:
Bør
valpefettet slankes?
Når
jobben blir livet
Skryter
vi på oss poteten?
Når
døden blir mote