Horebegrepet står sentralt for å forstå hva det er som får jenter til å utøve vold.
(SIDE2): Hvorfor utøver jenter vold? Dette er et av flere spørsmål kulturforsker Sidsel Therese Natland forsøker å finne svar på i sin bok «Volden, horen og vennskapet», en kulturanalyse av unge jenters voldsbruk basert på forfatterens doktoravhandling.
Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!
Det klinker i kopper og ryker av nybakte brød og boller når vi denne tidlige høstdagen møtes på Åpent Bakeri i Oslo. To kopper sort kaffe og en dobbel latte må til før diktafon og kamera rettes mot Natland, kulturforskeren som nå er blitt forfatter. Det er lystig lunsjstemning på kafeen, men temaet vi skal begi oss inn på er desto mer alvorlig. Det skal handle om vold, nærmere bestemt vold blant jenter.
LES OGSÅ:
Dunket
jente til blods
Side2-kommentar:
Voldelig
likestilling
Medias kjønnsfokus
Boken er en bearbeidelse av Natlands doktorgradsavhandling, men hva ligger
bak det tematiske valget?
- Jeg har som kulturforsker vært interessert i medias billeddannelser. Nyheter er noe mer enn en rapportering av noe som har skjedd, sakene må ha en nyhetsverdi. Jeg begynte å legge merke til overskrifter som «jentevold» og «jentegjenger», og da ble jeg oppmerksom på at jeg sjelden så ord som «guttevold» og «guttegjenger». Når gutter er involvert, så det ut som at man heller snakket om «vold» eller «ungdomsgjeng». Men når jenter er involvert, ser det ut som vi blir mer opptatt av kjønn, forteller Natland til Side2.
-----------------------------------------------------------------
« (...) når jenter er involvert, ser det ut som vi blir mer opptatt
av kjønn.»
-----------------------------------------------------------------
- Jenter er underrepresentert
- Da jeg startet prosjektet, var det også en interesse for dette innenfor
kulturforskningsmiljøet, altså det å sette fokus på kulturelle og historiske
forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold. Det var spesielt også
en interesse for det i Sverige, men kanskje med mer fokus på det historiske
og mannen som utøver. Jeg bestemte meg for å sette fokus på nåtiden og
jenter som utøvere av vold. I ettertid ser jeg at det finnes en svensk
kriminolog som har forsket på jenters vold, og hun trekker en del like
konklusjoner som jeg gjør i min bok. Norge og Sverige er heller ikke så
ulike når det gjelder omfanget av jenters vold. Et viktig poeng er at jenter
gjennomgående er underrepresentert på voldsstatistikkene i forhold til
gutter.
Hun forteller at vold som utarter seg blant gutter og menn gjerne blir standarden vi definerer voldsbegrepet ut fra.
- I kjønnsforskningen ser man at vold ofte handler om det å være mann eller maskulin, og mye av forskningen fokuserer på at vold kan forstås som en iscenesettelse av en form for maskulinitet. At forskningsfokuset har ligget her, er ikke så rart, for foreliggende statistikk og anmeldelser av vold forteller oss jo at det er flest menn som utøver vold, og kvinner er oftest ofre for vold. Men når vi da ser at jenter også trer inn på voldsarenaen, ble jeg obs på at vi mangler perspektiver og beskrivelser av jenter som utøvere. Vår kulturs bilde av en jente innbefatter jo ikke vold som en måte å handle på. Prøver jentene å være som gutter, er det kun mulig å belyse volden gjennom at jentene er maskuline, «en av gutta»?
----------------------------------------------------------------
«Noe av problemet med å låse jenter og kvinner fast i offerrollen, er at
vi lett å tyr til stereotypier for å beskrive volden og jentene bak den».
----------------------------------------------------------------
- Gjennom forskningsintervjuer med voldsutøvende jenter, fant jeg at de reflekterte mye omkring jenterollen og det å utøve vold. De etterspurte det å kunne bli sett på «som jenter» selv om de utøvde vold. Og den volden de utførte, forklarte de gjerne med at offeret hadde «oppført seg som en hore». Dermed ønsket jeg å stille spørsmålet om volden deres kunne forstås i forhold til iscenesettelse av femininitet.
- Benytter stereotypi
- Jenter som utøver vold har lenge vært et taust felt som det ikke har vært
så mye fokus på i den øvrige voldsforskningen. Det kommer nok både av at den
ikke har vært særlig utbredt, men det kan samtidig hende at temaet har vært
underkommunisert fordi man har vært mest fokusert på den voldelige mannen.
Noe av problemet med å låse jenter og kvinner fast i offerrollen, er at vi
lett å tyr til stereotypier for å beskrive volden og jentene bak den,
fortsetter hun.
Selv om statistikken tegner et bilde av jentevold som lite utbredt, er det tydelig at dette er et tema det er mye å si om. Sidsel Natland forteller videre om voldsutøverne bak tallene.
Hvilke jenter er det som utøver vold?
- Nå forsker jo ikke jeg så mye på bakgrunn og årsaker, jeg har konsentrert
meg mer om hvordan jentene selv forteller om volden og seg selv som utøver.
Det annen forskning viser om disse voldsutøvende ungdommene, uansett om de
er jenter eller gutter, er at det handler om sosiale og kulturelle faktorer,
slik som oppvekstvilkår, og samfunnsbetingelser, men også om individuelle
faktorer, for eksempel kognitive ferdigheter. Lærevansker, det å droppe ut
av skolen gjaldt noen av jentene jeg intervjuet, samt rusproblematikk. De
fleste hadde også opplevd omsorgssvikt, noen hadde opphold i fosterhjem
eller ungdomsinstitusjon, og de aller fleste av dem hadde sett vold hjemme,
opplevd vold og trusler fra sin far eller kjæreste, sier hun til Side2.
- Jeg vil likevel være forsiktig med å si at jenter uten den slags problematikk ikke også kan havne i slåsskamp, det kan de nok helt sikkert. Men det store bildet sier at de av dem som gjør dette jevnlig og har den type nettverk hvor vold er praksis, så har de ofte slike bakgrunner.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
«Det handler om sosiale og kulturelle faktorer, slik som oppvekstvilkår,
og samfunnsbetingelser, men også om individuelle faktorer, for eksempel
kognitive ferdigheter.»
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Jenters voldsbruk må sees i sammenheng med en rekke faktorer; blant andre kulturelle, sosiale og individuelle.
Voldsårsakene har flere sider
- Vold handler om så mangt. Det er disse samfunnsmessige faktorene som jeg
nevnte, som oppvekstvilkår og vanskelige bakgrunner. Men det handler også om
de mer biologiske forklaringene. Biologi og genetikk er ikke mitt fag, men
vold må selvsagt også forstås ut fra slike perspektiv. Det er mange måter å
forstå og forklare vold på, og det er fruktbart å belyse vold ut fra ulike
faglige ståsted. Som kulturforsker er mitt bidrag å si noe om hvordan volden
kan forstås og fortolkes på individnivå, og vise hvordan dette henger sammen
med større kulturelle strukturer som vi bruker for å skape mening i livene
våre, beretter Natland.
Men om vi skal snu det hele, lurer undertegnede på om tilsvarende kjennetegn kan spores i jentene som blir ofre for volden. Formulert med andre ord:
Hvem blir utsatt for jentenes vold?
- I materialet mitt ser man at de som er utøvere av vold ofte er i et miljø
hvor dette praktiseres jevnlig. Jentene er opptatt av å være lojale mot sine
venner, man skal ikke sladre, sette ut rykter eller prøve seg på en annens
kjæreste. Samtidig er jentene i en alder der båndene mellom venninner og det
å få seg kjærester lett kan komme i konflikt. Det betyr at det er relativt
skjøre linjer for at man kan oppføre seg på måter som oppfattes som et svik
mot en eller alle de andre jentene i gruppen. Dette kan true oppfatningen av
hvem som har makt, og det oppstår et behov for å gjenopprette maktforholdene
jentene imellom. Volden kan ha en slik gjenopprettende funksjon. Så volden
skjer gjerne mot jenter i samme vennekrets. De jentene jeg har snakket med
har erfaring både som utøvere av og offer for vold. Ja, man kan bli slått
ned på gaten uten å være en del av slike miljøer, men det er noe med hva
slags miljø man er i og sannsynligheten for at vold skal skje deg. Jentene i
boken forteller jo om at de kan ha banket opp mer tilfeldige jenter, men det
er likevel personer de vet hvem er og som gjerne har «gjort dem noe». Her er
det ikke snakk om blind vold hvor man ikke aner hvem offeret er, forteller
Natland.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
«(...) hvis en jente da oppfører seg som en hore ut fra disse jentenes
oppfatning, så legitimerer det voldsbruk.»
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvorfor utøves vold blant jenter?
- Mye av volden blant jenter kan man forstå ut fra det vi vet om hvorfor
gutter og menn utøver vold. Og det handler mye om det å gjenopprette respekt
og ære om man skal bruke slike begreper, og det å signalisere for omverdenen
hvem som på en måte har makt. Skal vi se mer på hva disse jentene forteller
om årsakene til at de er voldelige, så handler det veldig ofte om at de
kommer opp i situasjoner der noen de regner som en venninne har gjort noe
som på ulike måter bryter med de normene de har for hva en venninne skal
være. Mye handler om følelser, intriger, venner, kjærester, det å sjekke opp
en annens kjæreste, bli sammen med en venns eks for tidlig, alle disse
tingene. Og her kommer ofte «horebegrepet» inn. Har du gjort noe slikt, så
blir du sett på som en type jente som oppfører seg som en hore. Og hvis en
jente da oppfører seg som en hore ut fra disse jentenes oppfatning, så
legitimerer det voldsbruk. Et annet eksempel er jentene som banker opp sin
egen venninne fordi de mener hun er sammen med for mange gutter – hun
oppfører seg «som en hore». At de banker henne, kan forstås som at de selv
ikke vil assosieres med hennes oppførsel. Et horestempel kan nemlig lett
smitte over på venninnene, og det vil de ikke.
- En hore fortjener bank
- Det er altså mye av denne volden som kan forstås i forhold til jentenes
normer for hvordan en jente skal være. Og det er også noe vi kjenner fra
kulturhistorien; en hore er en jente eller kvinne man tradisjonelt rangerer
lavt, og fra voldsforskningen vet vi det at personer man rangerer lavere enn
en selv legitimerer voldsbruken mot dem. «En hore fortjener bank», for å si
det med de jentene jeg har intervjuet.
Ok, så jenters syn på voldsbruk er hittil belyst. Har Natland fått noen inntrykk av hvilke synspunkter guttene har på jenter som utøver vold?
Hvordan ser gutter på vold blant jenter?
- Nå har ikke jeg undersøkt det nærmere, men jeg hadde noen
spørreundersøkelser når jeg oppsøkte skoler for materiale, og i det er det
også noen synspunkter fra gutter. Det er litt vanskelig å trekke noe konkret
ut fra det ettersom konteksten kan ha påvirket hvordan de svarer. Men de
bygger gjerne opp om stereotypene om at jenter slåss for bagateller som
sminke og klær og at det bare innebærer lugging og hyling. Og de
forestillingene som kom fram var ofte det at de synes jentenes vold var litt
barnslig, og de tar det ikke så veldig seriøst. Selv mente de at gutter
slåss for mer alvorlige ting – penger og «mafiating» som de sa!
- Har en tendens til å bagatellisere
- Og dette er egentlig veldig viktig, for man har ofte en tendens til å
bagatellisere vold blant jenter generelt. Man har en tendens til å se på det
som fjortisintriger, og det kan være det også, men når det forekommer såpass
grov vold som de jentene i boken forteller om, så må vi ut av de
stereotypiske forestillingene om hva jentevold er.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
« (...) de [guttene] bygger gjerne opp om stereotypene om at jenter
slåss for bagateller som sminke og klær og at det bare innebærer lugging og
hyling.»
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Blant siktede for vold er hver fjerde 14-åring og hver femte 15-åring en jente, det viser tall fra rapporten «Kriminalitet blant barn og unge» fra 2003.
Problematisk om kjønn
Og her støter vi borti en uunngåelig side av hele tematikken;
likestillingsbegrepet.
- Det er flere som har brukt ordet likestilling når det snakkes om jentevold, nemlig at volden blant jenter øker fordi de har blitt mer like gutter på grunn av likestilling. Jeg mener at det er en altfor enkel forklaring på et vanskelig fenomen. Intervjuene med jentene ga meg ikke akkurat inntrykk av at de var spesielt likestilt i sine kjæresteforhold eller på andre arenaer. Jeg er skeptisk til begrepet «jentevold» fordi jeg synes det bidrar til å opprettholde et syn på jenter som enten «snille» eller «slemme», og dermed undergraves andre aspekter ved jentenes tilværelse som er viktige for å forstå hvorfor de blir voldsutøvere. Og så tar man fokuset bort fra offeret, og det å ansvarliggjøre disse jentene som står bak voldshandlingene.
Hva kan foreldre gjøre?
- Her er vi igjen litt over i et felt som andre fagfolk kan mer om. Og det
spørs jo om vi tenker primærforebygging eller hvordan man kan jobbe med
jenter som allerede har voldsproblematikk. Generelt tenker jeg at foreldre
bør følge med på hva ungdommen deres driver med og hvem de er med. Men ofte
er det andre enn foreldre som fanger slike ting opp. Lærere,
ungdomsarbeidere, helsesøster – dette er voksenpersoner som jentene ofte har
tillit til og som de kan snakke med om det som er vanskelig. I skoler og på
klubben kan man også ha diskusjonskvelder – hva er vold? Hva er det med det
horebegrepet som gjør det legitimt å slå, hvorfor provoserer det begrepet
sånn? spør Natland.
- Når det gjelder jenter som allerede er ute i voldsproblematikk, så er det nok viktig med et tett samarbeid med foreldre, skole og barnevern/utekontakt. Vi har eksempler, som i Oslo, på at man har jobbet tett mot jentegjengen og klart å splitte den opp.
Majoriteten av jentevolden skjer i 14-15 års alder. Hva skjer etter
dette, vokser man det av seg?
- Én måte å se på vold er å forstå det som et ungdomsfenomen. Ungdomsalderen
er i vår kultur en alder hvor det er lov å sprenge noen grenser. Veldig
mange vil nok vokse det fra seg. Veier ut av volden er flere, men det å få
seg en kjæreste utenfor de voldelige miljøene kan være en måte. En annen
ting er at voldsnivået i noen grupper kan bli såpass høyt at man blir skremt
og vil ut. Statistikken viser jo at det flater ut etter denne alderen, og
det sier jo noe om at de kommer seg ut av det på ulike vis, man «vokser fra
det». Men for noen kan jo en kriminell karriere fortsette, om enn ikke så
mye med bruk av vold.