• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Linn de Lange
Publisert 09.10.09 11:06

(SIDE2): «Jeg har jo fått høre det etterpå, liksom. At det var ille, det jeg gjorde. Jeg angrer jo ikke på det, fordi jeg syns hun fikk som fortjent. Jeg syns det».

Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!

Slik beskriver «Pia» hvordan hun følte det etter å ha presset en annen jente inn mot en steinvegg, holdt henne fast, og klasket hodet hennes i veggen til hun begynte å fossblø. «Pia» er en av flere jenter som er intervjuet i boken «Volden, horen og vennskapet», en kulturanalyse av unge jenters voldsbruk ført i pennen av forsker Sidsel Therese Natland.

LES INTERVJU MED FORFATTEREN HER:
- Ei hore fortjener bank

Side2-kommentar:
Voldelig likestilling

Angrer ikke
Pia vil likevel ikke karakterisere episoden over som vold, hun mener jenta fortjente det etter å ha «slengt dritt» og kalt henne «bitch». Hun angrer ikke på det hun har gjort. Hun er 16 år gammel og går på videregående. Hun er med i en jentegjeng, og vold og rus er en del av miljøene hun vanker i. Hun har vært offer for, vitne til og utøver av vold.

«Elin», en annen av de intervjuede jentene i fremstillingen, forteller om hvordan hun en gang slo en jentes kjeve ut av ledd. Hun hadde satt ut rykter om at «Elin» var utro mot kjæresten sin:

- (...) Det var virkelig dumt, å slå med veldig masse ringer på hånda. (...) Jeg var veldig sinna.

«Elin» er nesten 17 år, går på skole og jobber deltid. Hun har bodd i fosterhjem, men er nå tilbake hos foreldrene. Hun har vært en del involvert i voldelig atferd og har vært gjennom behandling for volds- og aggresjonsproblemer.

Hvorfor utøver jenter vold?
Natland skriver i boken at man må se unges voldsbruk i sammenheng med både kulturelle og sosiale faktorer for å forstå hvorfor volden skjer. Jentene som er intervjuet har alle en rekke faktorer til felles, som rus, familieproblemer, aggresjonsvansker, dårlig selvbilde, avbrutt skolegang og tidligere erfaringer og krenkelser i forbindelse med vold. Hun understreker at individuelle faktorer også må tas i betraktning for å belyse fenomenet; kognitive ferdigheter, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser er noen av dem som nevnes.

Medias fremstillinger av jentevold
Studiens problemstillinger og formål fokuserer særlig på hvordan forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold kommer til uttrykk gjennom massemedia og gjennom ungdommers egne opplevelser av vold. I media brukes ofte begreper som «jentegjeng» og «jentevold», men tilfellene med jenter utgjør fortsatt en liten del av det helhetlige voldsbildet. Natland stiller spørsmål til hvorfor media innimellom kan gi inntrykk av at vi nærmest står ovenfor en feminin «voldsbølge» når statistikken viser relativt beskjedne tall. «Er det noe spesielt med jenter som utøver vold?» spekulerer hun innledningsvis.

Jenters voldsbruk må sees i sammenheng med en rekke faktorer; blant andre kulturelle, sosiale og individuelle.

De yngste verst
I rapporten «Kriminalitet blant barn og unge» Statistisk sentralbyrå (SSB) gjorde på oppdrag for Justisdepartementet i 2003, fremgår det at antallet jenter og kvinner som utøver vold i forhold til menn er relativt lite, men at jenteandelen var størst i de yngste aldersgruppene. «Blant de siktede for vold, er hver fjerde 14-åring og hver femte 15-åring ei jente. Det er også i disse alderstrinnene det er størst andel av den kvinnelige befolkningen som blir tatt for vold.»

Hvorfor er ikke jentevold en selvsagt ting?
Natland tar også for seg jenter som har blitt utsatt for vold og hvordan de opplevde det. Hun går også inn på flere mulige bakenforliggende faktorer som bidra til forståelsen av hvorfor jenter utøver vold, og har også viet et helt kapittel til ordet «hore» som trigger. Hennes interesse for temaet, sier hun selv, kan oppsummeres i ett enkelt spørsmål som også er et godt utgangspunkt for debatt:

«Hvorfor er det ikke selvsagt i vår sosiale og kulturelle virkelighet at jenter kan innta subjektposisjon, som utøvere av vold?».

Blant siktede for vold er hver fjerde 14-åring og hver femte 15-åring en jente, det viser tall fra rapporten «Kriminalitet blant barn og unge» fra 2003.

Info: