• Spesial
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• 007
• Auksjon

(SIDE2): På tross av alle anbefalinger om å bruke høy solfaktor og å sole seg med måte, fortsetter kreftutviklingen i negativ retning.

Sjekk Nettavisens UV-varsel

I 2006 fikk 2517 nordmenn hudkreft og i 2005 vet man at 293 mennesker døde av den hissige kreftformen. Hver år øker antall krefttilfeller og antall dødsfall, og selv om kreftregisteret ikke har eksakte tall kan man regne med at rundt 300 nordmenn vil dø av hudkreft i 2008, dersom utviklingen fortsetter i samme spor som tidligere.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Bråsoling får skylda
Rådgiver i Kreftforeningen, Mona Stensrud, bekrefter at utviklingen er stigende og at antall tilfeller øker noe for hvert år.

- Antall hudkrefttilfeller har holdt seg ganske stabilt, men høyt siden begynnelsen av 90-tallet, sier Stensrud.

Din historie Har du eller noen du kjenner blitt rammet av hudkreft? Ta kontakt med oss

En av grunnene til at vi har mye hudkreft i Norge er at nordmenn bråsoler seg når sola først titter frem.

- I perioder som den vi har hatt nå, med fine dager tidlig i mai, er det nok mange som blir litt for ivrige. Mange er solhungrige etter en lang vinter, sier Stensrud.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvordan er dine solvaner? Svar på våre spørsmål her

Norge ligger på krefttoppen i Europa, og en undersøkelse fra 2005 som Kreftforeningen har gjort i samarbeid med Statens Strålevern viser at det er særlig unge som er uforsiktige med solen.

- De unge er opptatt av å være brune, å reise til syden og å ta solarium. Selv om det særlig er blant blant eldre menn forekomsten av hudkreft øker, er det bekymringsfullt at så mange unge soler seg uforsiktig, sier Stensrud

Lurer du på hvilken faktor du bør bruke akkurat nå? Sjekk UV-indeksen her

Lett å unngå hudkreft
Det er nemlig bare fem prosent av tilfellene som skyldes genetiske forhold, så de fleste tilfellene kan unngås om man tar forhåndsregler.

Det er to forhold som øker risikoen for hudkreft. Den ene er den totale mengden sol vi er utsatt for gjennom et liv, og den andre risikofaktoren er å bli solbrent. De som har lys hud har også en høyere risiko.

Selv om de farlige strålene kan gi hudkreft, minner Stensrud om solens helseeffekt også.

- Solen gir oss nyttig D-vitamin og litt sol er bra. Men man trenger ikke å være lenge i solen for å oppnå dosen man trenger av vitaminet. På en vanlig norsk sommerdag er det trolig nok med 10-20 minutter soleksponering i ansikt og på hendene, sier hun.

Å bruke solkrem er vel og bra, men også solpauser er lurt når solen brenner som verst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Falsk trygghet
- Solkremen kan bli en falsk trygghet, sier Stensrud.

- Mange forstår ikke at de ikke bør være lenger i sola selvom de har på solkrem. Solkremen i seg selv beskytter jo ikke mot føflekkreft, sier hun. Mange smører for tynt lag, glemmer å smøre enkelte områder og blir allikevel brente.

Stensrud tror allikevel at noen grupper er mer bevisste på solens skadevirkninger nå enn tidligere. Det ser ut til at antall tilfeller ikke øker for unge voksne, og vi kan bare håpe at vi får færre tilfeller fremover, sier hun. Det er nemlig bare fem prosent av tilfellene som skyldes genetiske forhold, så de fleste tilfellene kan unngås om man tar forhåndsregler

FAKTA OM HUDKREFT: Antall nye tilfeller i 2006: Føflekkreft: 1178 Plateepiltelkreft: 1339 Basalcellekreft:ukjent antall Antall dødsfall i 2005: Føflekkreft: 266 Plateepiltelkreft: 27 Basalcellekreft: ukjent antall Hvorfor får flere hudkreft? Endrede solvaner i befolkningen er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller hudkreft. Blant annet har vi mer ferie og fritid, og vi reiser oftere til varme og solrike områder. Tidligere var blek hud et bevis på at man tilhørte de velstående som ikke var nødt til å drive hardt fysisk arbeid utendørs. De siste tiårene har den brune huden i den vestlige verden vært symbol på status og velvære. Mest utsatte områder Soling er den største risikofaktoren, spesielt for personer med lys hud. Dette gjenspeiles i at svulster i hud oftest oppstår på soleksponerte deler av kroppen som hode, nakke, rygg og legger. Forekomsten av føflekkreft i Sør-Norge er den dobbelte av forekomsten i Nord-Norge, skriver Kreftregisteret på sine sider. Hudkreft i Norge Hudkreft deles vanligvis inn i tre hovedgrupper. Føflekkreft er den mest alvorlige, mens basalcellekreft og plateepitelkreft er de vanligste formene for hudkreft. Plateepitelkreft Cirka 1300 personer får årlig plateepitelkreft. Spredning til andre organer er relativt sjeldent, men årlig dør omkring 35 personer. Basalcellekreft Basalcellekreft er en mindre alvorlig form for hudkreft. Spredning er meget sjeldent, og man regnes oftest som helbredet etter behandling hos fastlegen. Føflekkreft (malignt melanom) I aldersgruppen 30-54 år er dette den nest vanligste kreftformen både blant menn og kvinner, etter henholdsvis testikkelkreft og brystkreft. Omtrent 250 dør av denne sykdommen hvert år. (Kilde: Kreftforeningen)

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

LES MER OM HELSE, TRENING OG VELVÆRE HER

Info: