BLOGG SHOUT Inaelisabethfredriksen: Er det min skyld? (0)
ENERGIEN MÅ UT: Magnus bruker dansen som medisin.
ENERGIEN MÅ UT: Magnus bruker dansen som medisin. Foto: Foto: Privat

- Jeg blir så forelska at det gjør vondt

«Oljebarna»-Magnus har skrevet bok om hvordan det er å leve med ADHD.

(SIDE2): «Jeg kan ligge inntil deg, men jeg kommer ikke nært nok»

Det sa Magnus til kjæresten en gang.

 - En skummel tanke egentlig, sier Magnus til Side2. 

 - Jeg blir så forelska at det gjør vondt. I fem år bodde jeg med denne jenta, og vi vokste på mange måter opp sammen, da er det greit, da vokser man sammen. Å møte noen nå er vanskeligere, fordi det er så mange sider av min personlighet. Jeg har akkurat lært meg å elske meg selv.

Heldigvis hadde jenta han var sammen med stor forståelse for ADHD.

 - Derfor holdt vi sammen så lenge. Og det sier litt om viktigheten med å være ærlig og åpen om diagnosen.

Magnus Jackson Krogh er kjent fra realityserien «Oljebarna» som gikk på VGTV  og har vært åpen om sin ADHD-diagnose i mange år. Han har blogget om livet med diagnosen og debuterer som forfatter i august.

Magnus mener vi må høre mer på barna med ADHD. De må få fortelle hvordan de har det.

 - Jeg mister drømmene med medisiner

Boka «ADHD - min verste fiende og beste venn» er ment som en bok til hjelp for både foreldre og barn der ute, i tillegg vil han gjerne avkrefte en del myter rundt ADHD.

 - ADHD kan opptre på ulike måter og alle med ADHD har selvsagt sin personlighet. Det gjelder bare å definere de styrkene og svakhetene man har, innfinne seg med situasjonen og kutte ut det som ikke er bra for en.

For Magnus er det slik at han er nødt til å spise riktig, ha det ryddig rundt seg, sove når han skal og ikke ta medisiner.

 - Når jeg går på medisiner så mister jeg drømmene og interessene mine.

Som barn gikk han på medisiner en periode og for fem år siden prøvde han igjen.

 - Det som skjedde var at jeg ble et steinansikt, jeg ble apatisk og likegyldig. Med medisin var det som om jeg ga alt opp, alle hadde det bra rundt meg utenom meg selv. Jeg var bare nødt til å slutte på medisin og heller gjøre de store valgene som å kutte ut det som ikke var bra for meg. Nå vil jeg si at jeg har oppnådd en harmoni jeg ikke trodde var mulig for meg.

Magnus 7 år gammel, allerede kjent som «Magnus Jackson»

- Hadde sittet i fengsel

Magnus forteller at han ofte bruker sang, musikk og dans som medisin istedenfor. Det har han også gjort i oppveksten.

 - Jeg har alltid fått lov til å utfolde meg kunstnerisk og det har vært en god hjelp for meg. 

Magnus kan for eksempel lære seg en monolog utenat med glans, men å lese en IKEA-bruksanvisning har han aldri klart.

Når han må gjøre noe han grugleder seg til, som et intervju på TV for eksempel. Da danser han til «Billie Jean» først, og så går det strålende. Gjør han det ikke så står han bare å skjelver.

 - Jeg bruker dansen og musikken masse for å klare utfordringer i hverdagen.

Som 8-åring ble han diagnostisert og familien har alltid vært en god støtte når utfordringene både på skolen og ellers sto i kø.

 -  Jeg har fått prate om problemene, jeg har møtt forståelse, jeg har fått utfolde meg. Hadde jeg ikke fått det hadde jeg nok sittet nede på «plata» eller i fengsel nå. Det er jeg rimelig sikker på. Det å få snakke med noen er så viktig.

Det å ikke vite hvorfor han følte det som han gjorde, hvorfor han måtte prate hele tiden når de kjørte bil i mange timer, hvorfor han ikke klarte gangetabellen, som de andre i klassen var vanskelig både for familien og Magnus. Ingen visste at han hadde ADHD.

 - Moren min skjønte meg allikevel. Hun kan beskrive en følelse inni meg bedre enn jeg kan selv og det er ikke bare fordi hun er moren min. Hun er den som kan mest om min diagnose uten å kunne noe om det.

  - Jeg forstod ikke selv og tenkte. «Hva er galt med meg? Hvorfor må jeg ha medisin? Hvorfor føler jeg det slik som jeg gjør?» 

Magnus med søsknene Gabriel og Kristina:  - Dette er kanskje en av de gangene jeg faktisk satt i ro, sier Magnus.

 - Jeg får ikke tak i småtingene

For å forklare hvordan diagnosen virker inn på daglilivet sier Magnus at han «mangler filter». Han kan ikke sortere følelsene og tankene på samme måte som andre.

 - Det som ikke interesserer meg, det forsvinner bare. Jeg får ikke tak i småtingene, noe som selvsagt ofte er viktig for å få et godt resultat av så mye her i livet. Hjernen min tar det bare ikke inn.

Både gode og destruktive tanker og følelser blir forsterket, noe som kan være vanskelig når man skal gjøre helt daglidagse ting.

 - Hvis jeg skal ha eller har hatt en ubehagelig samtale med en sjef for eksempel. Da tar dette helt overhånd. Jeg klarer ikke å legge det bort, jeg får ikke sove, jeg får ikke i meg mat. Skjer det noe gledelig, som nå - med den nye boka mi, ja da ligger all fokus der. Da glemmer jeg alt annet.

Nå skjønner han seg selv, men for et barn er dette ekstremt vanskelig. Å ikke ha forståelsen av hvorfor man ikke klarer å fokusere eller hvorfor alt føles så sterkt.

Han har for eksempel ikke lappen for han kommer ikke gjennom kjøreboka.

 - Når jeg skal lese kjøreboka, er det vanskelig for meg å konsenterere meg. Alt rundt meg skriker etter oppmerksomhet;

«Magnus, sjekk telefonen» «Magnus, ring til Vegar å hør om vi skal ta en utepils»  «Magnus, vask kjøkkenet». Dette gjør at jeg leser setningene feil.

  - Det kan stå «Sjekk i speilet», og dette tolker mitt hode til «sjekk i speilet, det kan være kjentfolk». 

- Dersom jeg ikke er i «hyperfokus», ramler jeg alltid ut, og jeg får ikke noe med meg. 

HYPERFOKUS: Magnus kan fokusere 150 prosent om det er noe han liker. Men ofte ramler han ut om han ikker er i hyperfokus.

 - Antennene er ute hele tiden

Magnus analyserer alt rundt seg til enhver tid.

 - Når jeg er glad er jeg verdens lykkeligste, og når jeg er lei meg er jeg utolig trist. Jeg analyserer alt rundt meg, og det kan være slitsomt. Samtidig kan jeg trekke meg unna når jeg merker at jeg tar stor plass eller ikke er velkommen. Jeg har store sosiale antenner som er ute, HELE tiden.

Han sliter med søvn og mat.

  - Jeg har veid 105 kilo, og jeg har veid 47 kilo, og dette er primært fordi jeg har vært deprimert, som følge av diagnosen.

Den nye boka er viktig på mange måter, mener Magnus.

 - Noen med ADHD må fortelle hvordan det kan føles. Det er ikke sikkert den kan hjelpe noen, men jeg må få ut alt dette. Det kan ikke har vært så lange 27 år på denne kloden om det ikke kan føre noe godt med seg. Mytene må avkreftes, og følelser må beskrives. For det kan ingen legebok eller diagnose fortelle deg. 

 - Jeg klarte ikke å legge bort brevene

Etter at Magnus begynte å blogge har han fått tilbakemeldinger fra både voksne og barn med ADHD og foreldre som kjenner seg godt igjen i det han skriver.

  - Jeg er så ydmyk ovenfor alle som har delt sine liv med meg. virkelig. Jeg har felt tårer, jeg har ringt til fremmede for å utrykke meg, og jeg har virkelig følt på hva de skriver. Jeg kjenner meg igjen i hver og en, og jeg klarte ikke å legge brevene bort.

ADHD

 

Kjernesymptomene på ADHD er:

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet:

Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.

Hyperaktivitet:
Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan f. eks.barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet:
Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter.

(Kilde: FHI)

De beskrev noe for meg, og jeg beskrev noe for dem, og sammen fant vi en link, noe jeg aldri har opplevd med mennesker før. At folk fortsetter å skriver, bare viser hvor mange vi er ute i Norges land som sliter og har slitt med dette.

Han tror vi har en lang vei igjen å gå før barn med ADHD blir tatt på alvor.

 - Vi må høre på de små. Det er kun de som kan fortelle hvordan deres ADHD føles. Finn styrken til ditt barn! Diagnoser, bøker, båser, alt dette betyr ingenting for barnet.

Selv tror han diagnosen har hjulpet han til å bli en bedre utgave av seg selv. 

  - ADHD gir meg energi og styrke til å følge mine drømmer, og jeg når målene mine, gang på gang. Alt jeg drømte om da jeg var liten, har blitt oppfylt, og det er takket være ADHD.

Jeg tror et barn med ADHD har noe inni seg som vil ut, og de skal få lov å slippe det ut, i trygge gode omgivelser. De skal ikke bli «hutet» ned på stolen i et klamt klasserom klokken halv ni om morgenen. Vi har en energi og en giv, som jeg tror bare barn med ADHD har. 

Mest sett siste uken

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

NA blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.