- Sukker er det første du bør kutte fra kosten, mener lege Annika Dahlqvist.
 - Sukker er det første du bør kutte fra kosten, mener lege Annika Dahlqvist. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- All frukt er godteri

Lege Annika Dahlqvist har predikert LCHF-kosthold i over ti år.

(SIDE2):  - Det blir jo bare flere LCHF-tilhengere, avslutter Annika Dahlqvist vårt intervju.

Legen og forfatteren av ulike LCHF-bøker er i Norge, for å holde foredrag igjen. LCHF kokeboken «Lavkarbo & matglede» har solgt i rundt 40 000 eksemplarer bare i Norge.

Hun har snakket om tiden før og etter at hun selv la om kostholdet sitt, og gikk fra å ha en rekke plager til å få en kropp som fungerte igjen. 

Hun ble frisk av blant annet magekatarr, fibromyalgi og søvnproblemer etter at hun droppet det meste av sukker og stivelse i kosten, og gikk over til å spise en fettrik kost, normalt med proteiner og et lavt inntak av karbohydrater.

Det er nå ti år siden. Siden da har hun rådet alle på sin vei til å spise fettrikt, og heller spise mindre karbohydrater. Og den store samfunnsfienden er for Annika, definitivt sukker.

LCHF

 

Kosten LCHF, Low Carb High Fat, lavkarbohydrat-høyfett kosthold baseres på tre prinsipper, ifølge Dahlqvist:

1. Lavt inntak av karbohydrater, sukker og stivelse. Stivelse er det som fins i potet, kornprodukter, ris og mais. Karbohydrater øker nemlig blodsukkeret og insulinet i kroppen, noe som ikke er sunt for oss.

2. I stedet for det store inntaket av karbohydrater skal vi spise mer fett. Det skal da være naturlig fett, ikke matvareindustrien «gule skokrem» margarin. Vi skal heller ikke spise de omega-6-oljene som industrien har produsert av for eksempel mais og solsikkefrø, for de er også skadelige for helsen.

3. Dessuten skal vi minimerer inntaket av alle industriens tilsetningsstoffer, E-nummer. Dette er kjemikalier som ike er til nytte for oss. Mange er skadelige.



 - Skal du først spise godis, så er jo kanskje frukt det minst dårlige. Men jeg ser på all frukt som godteri, og banan og druer er absolutte verstinger med mest sukker, sier Annika til Side2.

- Brød er ikke spesielt næringsrikt

Annika trekker fram sukkerindustrien, margarinindustrien og legemiddelindustrien som mektige og sterke krefter som vil gjøre profitt på folks uvitenhet.

 - De vil alle selge, og de påvirker gjerne gjennom media, gjennom professorene og politikere. Det er også mye politikk i de nasjonale kostrådene. At vi skal spise så mye brød, gir egentlig ingen mening. Det er ikke spesielt næringsrikt og det handler mer om landbrukspolitikk, mener hun.

At korn er næringsfattig kan det være en del som er uenig i, men det er legen fra Sundsvall blitt vant til, etter ti år med mye motstand fra mennesker der ute, som ikke bare mener hun har gitt kontroversielle råd, men også farlige råd.

Annika er spesialist i allmennmedisin og har skrevet bøker om den kosten hun selv sverger til, og som ga henne et bedre liv.

Hun ble tvunget til å si opp jobben som lege fordi hun trodde på LCHF-kostholdet, hun har blitt meldt til det svenske Helsedirektoratet, Socialstyrelsen, og hun fikk hard medfart i mediene da hun hadde en mening om svineinfluensavaksinen.

 - Jeg har måttet tåle mye kritikk, men jeg har jo også alltid hatt mange tilhengere, både faglig og bredt i befolkningen. Det at noen ikke er enig får man jo tåle, men at noen mener at mitt budskap er farlig, ja de menneskene ser jeg på som onde.

For det har stormet rundt den såkalte «Fettdoktor'n» til tider. Hun har måttet tåle harde ord fra «etablissementet» som hun kaller det.

 - Altså de som sitter i maktposisjoner og vet best, forklarer hun.

Verst stormet det kanskje da hun mente at man ikke burde vaksinere seg mot svineinfluensa. . Den 11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon svineinfluensaen for en pandemi.

 - Det er vel kanskje den ene tingen jeg angrer på gjennom årene. Jeg er impulsiv og blogget om dette fordi det er min mening. Men det skulle jeg nok ikke ha gjort. Jeg ble virkelig dratt fram som det store stygge trollet i media og vi måtte kansellere foredrag rundt om i landet, for nå var «Fettdoktor'n» kun forbundet med negativitet og mørke.

Hun tvinnet tommeltotter i noen år etter det blogginnlegget, men holdt liv i bloggen sin og fortsatte å jobbe med den.

 - Hva med kolesterolet?

Annika forteller at hun har forbedret mange menneskers livskvalitet gjennom sine kostråd.

 - Jeg har ikke bare gitt folk bedre livskvalitet, men jeg har nok reddet mange liv også, sier hun.

Grovt fortalt mener legen at de fleste bør holde seg unna sukker, og at fruktose er det aller verste for kroppen. At man ikke må være redd for mettet fett, og at man bør spise en stor andel av dette i kosten, slutte med margarin og heller bruke smør - og styre unna mat med mye stivelse.

 - Det er også viktig å lage maten selv av rene råvarer. Å spise økologisk er viktig og det beste er å prøve seg fram selv, på egen kropp. Hva fungerer best for meg? Det fins for eksempel ikke bevis på at margarin er bedre enn smør. Det aller viktigste er å være sjenerøs med mettet fett som smør og fløte, sier hun.

 - Hva så med kolesterolet?

Det er naturlig nok et spørsmål hun får ofte og da hun lørdag holdt et av sine mange foredrag i Larvik, for 500 tilhengere, var det dette spørsmålet som gikk igjen flest ganger.

 - Kroppen bestemmer selv hvilket kolesterol den skal ha. Og med rett kosthold er ikke det et problem. Fett i seg selv er ikke kolesterolets fiende, men sukker og for mye stivelse i kosten er det. 

Dahlqvist mener nemlig at det i løpet av årene er kommet mange nye studier, metaanalyser og artikler som konkluderer med at det ikke
er farlig med mettet fett. Det mettede fettet øker ikke det «farlige» kolesterolet, og det øker heller ikke risikoen for hjerte- og karsykdom, mener hun.

Det er det fortsatt mange som er uenige med henne i.

Både i Norge og Sverige har mange hjertespesialister gått ut og gitt nettopp LCHF-kostholdet skylda for økt frekvens av både hjerneslag og hjerteinfarkt og hevdet at de populære fettdiettene er en trussel mot folkehelsen.

 - Fett og proteiner holder

Vi fikk vår ernæringsfaglige rådgiver og journalist i Side2, Silje Bjørnstad til å stille legen fra Sundsvall noen spørsmål ;

 - Folk som for eksempel trener mye kondisjon - skal de også styre unna karbohydrater i like stor grad?

 - Du skal ikke spise mer enn du trenger. Sjekk selv hva du takler av stivelsesholdige matvarer. Har du mulighet til å måle blodsukkeret ditt, så er en pekepinn at du ikke skal ha en høyere verdi enn 7 en time etter at du har spist.

 - De som ønsker å bygge muskelmasse, øke styrken og få større muskler skal ha karbohydrater og protein for å sørge for optimal restitusjon med tanke på påfyll av glykogenlagrene og proteinsyntese. Hva tenker du om det?

 - Du trenger ikke karbohydrater til dette. Fett og proteiner holder.

 - Hva med de med galleproblemer, som ikke har lik opptaksmekanisme for å ta opp fett i kroppen som en frisk person, skal de også leve på høyfett-diett?

 - Kroppen er tilpasningsdyktig, og prøv med litt fett først. Du kan dele opp fettet over flere måltider, og etter hvert kan du tåle mer fett.

 - Frukt og grønnsaker er jo viktige kilder til vitaminer, antioksidanter og fiber. Hva tenker du om det?

 - Vi behøver ikke antioksidanter, for kroppen produserer selv disse. Vitaminer trenger vi, men det fins lite vitaminer man får i frukt, som man ikke får i grønnsaker. Så spis derfor grønnsaker, ikke frukt. Fiber er da ikke noe du trenger å bekymre deg over. Det får du i grønnsakene og trenger ikke ekstra fiber i tillegg.

 - Var hele tiden sulten

Et av Annikas beste råd er å selv kjenne på metthetsfølelsen, og ikke spise for mye. Hun mener fettrik kost gir en bedre metthetsfølelse og at karbohydrater gir et sug etter mer mat.

 - Da jeg selv var syk og spiste mye karbohydrater, var jeg hele tiden sulten og det fikk meg til å spise mer, og særlig sukkerholdig. Jeg hadde oppblåst mage, irritabel tarm, stressinkontinens og kunne ikke løfte armene i været på grunn av fibromyalgi. Jeg kjente ingen livsglede i det hele tatt på den tiden. Dessuten ble jeg overvektig.

Hun prøvde hele veien å gjøre noe med problemene sine og det var mye karbohydrater og lite fett som gjaldt.

 - Jeg spiste så lite fett jeg kunne. Det var jo det jeg fikk anbefalt og det var det jeg «visste» som lege også.

Helst fiberrike varianter som frokostblandingen All Bran, kunne hun spise mye av, med kefir over. 

 - Jeg spiste den ekstra grove typen, som hadde ekstra mye fiber. Det smakte jo sagmugg!  Så prøvde jeg jo lav GI-mat og Paleo-kosthold en stund. Med Paleo-kosten ble det for mye frukt og nøtter så jeg gikk ikke ned i vekt, som jeg ville. 

 - Tror ikke på forbud

Det var datteren hennes som introduserte henne for LCHF-kostholdet etter at hun hadde gjort en studie i sin legeutdannelse.

 - Det åpnet seg en ny verden for meg og plagene mine forsvant. Jeg ville derfor hjelpe andre pasienter som hadde samme plager som meg.

Nå ti år etter er hun fortsatt opptatt av å spre kunnskap om det hun,og mange med henne, mener er et godt kosthold.

 - Jeg tror ikke på beskatning av sukker eller å forby barn å ha yoghurt i matpakkene. Det vi må gjøre er å spre kunnskap. Ingen vil barna sine vondt, så jeg tror at det beste er å få ut kunnskap, og internett er vårt beste våpen, sier hun.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

Shopping med annonselenker

Green Week hos Get Inspired!

Promotion med annonselenker

Interiøret som gir hjemmet ditt et preg av våren

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side2.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

BIDRA I DISKUSJONEN

comments powered by Disqus
Les også