BLOGG SHOUT Inaelisabethfredriksen: Er det min skyld? (0)
BEKYMRET: - Foreldre må skjerme barna fra et negativt kroppsfokus. Ikke si at kjolen fra forrige julebord er blitt for trang, og gjem bort lavkaloriproduktene fra kjøkkenbenken, sier psykiater Finn Skårderud.
BEKYMRET: - Foreldre må skjerme barna fra et negativt kroppsfokus. Ikke si at kjolen fra forrige julebord er blitt for trang, og gjem bort lavkaloriproduktene fra kjøkkenbenken, sier psykiater Finn Skårderud. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Psykiater Finn Skårderud: - Foreldre må ikke snakke om kropp foran barna sine

- Barn trenger ikke å vite hvilke matprodukter som inneholder hva, sier psykiater Finn Skårderud.

(SIDE2): - Nå kan det jo være at jeg er pessimistisk fordi jeg jobber med spisefortyrrelser, men jeg ser et usunt detaljfokus og en økende bevissthet når det gjelder kropp og mat hos barn ned i åtteårsalderen. Tidligere så jeg det samme hos 14-åringer.

LES OGSÅ: Anders (18) hadde tvangstanker og spiseforstyrrelser: - Djevelstemmen i hodet styrte livet mitt

1 av 3 foreldre snakker negativt om mat foran barna

Psykiater og professor Finn Skårderud er administrerende direktør for Villa Sult - Institutt for Spiseforstyrrelser. Han har jobbet med spiseforstyrrelser siden 1980-tallet, og er kjent som en av Norges fremste eksperter på området.

- Barn henter sine kroppslige idealer fra mor og far frem til de er 8-9 år. Vi som foreldre må tenke på at vi er forbilder for barna våre, og vi kan også bidra negativt, sier Skårderud.

En undersøkelse Mills gjennomførte i 2015, der de snakket med 543 foreldre med barn under 18 år, viser at 1 av 3 foreldre snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på.

- Hvor skadelig er det?

- Svært skadelig. Foreldre må skjerme barna fra et negativt kroppsfokus. Ikke si at kjolen fra forrige julebord er blitt for trang, og gjem bort lavkaloriproduktene fra kjøkkenbenken. Det samme gjelder til dels det positive kroppsfokuset, også her bør barna skjermes. Sier man ofte at «hun er så pen og slank» så forteller man barna at kropp og utseende er en viktig faktor, sier Skårderud.

KROPPSFOKUS: Psykiater Finn Skårderud oppfordrer foreldre til å skjerme barna fra kommentarer om kropp, kosthold og utseende.

Mener fellesmåltidet må beskyttes

Skårderud samarbeider med Mills i deres «Matro»-prosjekt, som har som mål å bekjempe kostholdshysteriet og gi nordmenn et godt og avslappet forhold til mat.

Nylig lanserte de brettspillet «Lek med maten», som skal gjøre hverdagsmåltidene mindre stressende ved å erstatte strenge regler og stress med lek, moro og trivsel rundt matbordet.

Skårderud mener fellesmåltidet er truet, både av digitale distraksjoner som sosiale medier, men også av kostholdshysteriet. Det florerer av ulike dietter og regler for hvordan man skal spise, og for noen blir det viktigere å følge reglene enn å nyte sunne og varierte måltid med gode venner og familie.

- Vi må beskytte måltidet. Det er mye god helse i å spise sammen fordi man samtidig er sosial, og det er veldig viktig. Vi må flytte fokuset bort fra fett, salt og gluten til å spise sammen og ha det bra.

- Vi snakker altfor mye om det

Mills' undersøkelse fra 2015 viser også at 8 av 10 nordmenn er lei av forvirringen rundt mat og sunnhet. Vi bombarderes med kostholdsråd og diettips, og mange synes det er stressende.

Dette stresset overføres gjerne til barna.

- Vi er altfor detaljfokuserte, og vi snakker altfor mye om det. Barn trenger ikke å vite hvilke matprodukter som inneholder hva. Det er foreldrenes ansvar å sørge for en naturlig rytme, og gjør man det er det begrenset hvor mye godteri og desserter barna får midt i uka, sier Skårderud.

Han understreker at spiseforstyrrelser ofte kommer av noe mer enn bare et anstrengt forhold til mat, men at rutiner og regelmessighet rundt mat i oppveksten er beskyttende.

- Men det er vanskelig å utvikle en alvorlig spiseforstyrrelse hvis man er et veldig trygt barn, sier Skårderud.

- Ikke kommenter barnets vekt

Skårderud får støtte av ernæringsfysiolog Marte Gjeitung Byfuglien, helse- og ernæringssjef i Mills.

- Foreldre er rollemodeller, og bør derfor ikke snakke om kropp, utseende og kosthold foran barna. Har de selv et negativt forhold til egen kropp, kan det smitte over til barna, sier Byfuglien.

FORELDREANSVAR: - Det er foreldrene som bestemmer hva som serveres av mat hjemme, sier ernæringsfysiolog Marte Gjeitung Byfuglien.

Det er ikke nødvendig å snakke med barna om næringsstoffer, mener Byfuglien. Foreldre bør i stedet gi barna en innføring i smak, konsistens og matens opprinnelse, og ikke snakke om såkalt «ja/nei»-mat.

LES OGSÅ: Kresne barn? Barn ser hvordan foreldre reagerer på maten

Hvis barnet er overvektig, mener Byfuglien at foreldrene bør regulere matinntaket på en fornuftig måte, uten å si ting som «du bør ikke spise mer nå» eller «dette kan ikke du spise».

- Det er foreldrene som bestemmer hva som serveres hjemme. Ønsker de å regulere porsjoner kan de servere maten på en tallerken, i stedet for å ha gryter på bordet. Kanskje kan man oppfordre til å legge ned kniv og gaffel for å ta en pause og kjenne etter om man er mett hvis barnet ber om mer mat. Alt dette kan gjøres uten å kommentere barnets vekt, det bør man unngå, sier Byfuglien.

36 prosent bekymret for om barna spiser nok

En undersøkelse gjennomført av Response Analyse på vegne av Mills i februar 2016, der 477 småbarnsforeldre har deltatt, viser at én av tre foreldre blir stresset av hverdagsmåltidene.

Den største utfordringer er at barna ikke liker maten, og at de ikke sitter i ro under måltidet. I tillegg bekymrer 36 prosent av foreldrene seg for at barna ikke spiser nok mat.

Byfuglien har vært med på å utvikle «Lek med maten»-spillet, og håper det kan bidra til å skape matglede rundt norske middagsbord. Spillet inneholder en rekke spørsmål og oppgaver, alt fra «nevn tre sure smaker» til «stjel en matbit fra en voksens tallerken».

- Hvis målet er å skape matro så virker det merkelig å skulle spille brettspill rundt bordet. Blir det ikke mer styr av det?

- Det er alltid litt styr og støy rundt et måltid med barn, men nå oppgir 30 prosent av de spurte at de opplever det som stressende, altså er det et negativt styr. Spillet bidrar derimot til positivt styr, man gjør noe trivelig sammen samtidig som man spiser, sier Byfuglien.

MATRO: Spillet «Lek med maten» skal bidra til matglede og trivsel ved matbordet for småbarnsfamilier.

Må alle spise kokte gulrøtter?

Byfuglien forklarer videre at de fleste barn i utgangspunktet er åpne og nysgjerrige når det kommer til mat. Men i toårsdalderen er det mange barn som blir skeptiske til ny mat, og kanskje også mat de har spist før.

- Dette kalles neofobi og er helt naturlig. Denne fasen kan vare frem til de blir åtte år.

Så hva skal foreldrene gjøre i denne perioden? Fortsette å tvinge i barnet brokkoli og gulrot, eller la grønnsakene ligge til fordel for pølser og pommes frites?

- Man bør prøve å få barnet til å smake. Vi vet at barn har en preferanse for alt som smaker søtt, mens grønnsaker har en mer bitter smak. Derfor må eksponeres for de smakene flere ganger.

- Men hvor viktig er det at barnet spiser kokte gulrøtter?

- Hvis det kun er snakk om kokte gulrøtter, så går det bra. Man kan finne gode alternativer, eller man kan forsøke å lure gulrøtter inn i maten på annet vis.

LES OGSÅ: Kresne barn? Barn ser hvordan foreldre reagerer på maten

Mest sett siste uken

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

NA blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.