Knallsterk og sår komedie

”Min pappa Toni Erdmann” er trolig årets såreste komedie – og en av årets beste filmer, uansett sjanger.

Min pappa Toni Erdmann

Tyskland 2016

Regi: Maren Ade

Med: Peter Simonischek, Sandra Hüller, Michael Wittenborn, Thomas Loibl, Trystan Pütter, Hadewych Minis, Lucy Ryssell, Ingrid Bisu, Vlad Ivanov, Victoria Cocias

Aldersgrense: 12 år.

 

Den tyske komedien ”Min pappa Toni Erdmann” var den store snakkisen og kritikerfavoritten under årets Cannes-festival, selv om det til slutt bare var nettopp filmkritikerne som valgte å gi den en pris. Nå er den omsider klar for norske kinoer – og på et vis passer dens menneskekjære lynne godt inn i høytiden som er over oss.

Pappa på overraskelsesbesøk

Filmen handler om den noenogtredveårige Ines, som jobber med ”outsourcing” for et internasjonalt konsulentfirma i Romanias hovedstad. I kjølvannet av bursdagen sin får hun overraskelsesbesøk fra hjemlandet Tyskland av sin far Winfried, en notorisk skøyer og snart pensjonert musikklærer som sørger over sin nylig avdøde hund, og som mistenker at det ikke går fullt så bra med datteren som hun gir inntrykk av.

I Ines’ travle hverdag passer det ikke ypperlig å ha den lettere nedstemte mannen hos seg, men hun presser ham noe motvillig inn i kalenderen ved blant annet å dra ham med på en jobbrelatert minglefest. Istedenfor å dra hjem etter at helgen er omme, bestemmer Winfried seg – slik han har for vane å spille folk puss – å innta et alter ego som ”coach og businessmann” Toni Erdmann, utkledd med parykk og løstenner. Og med det blir han etter hvert en del av datterens tøffe yrkesmiljø, om enn som en pussig outsider, som holder et slags faderlig øye med henne.

Pinlige øyeblikk

Plottet kan minne om ”Mrs. Doubtfire” og til dels også ”Tootsie”, men er ikke like mye av en forviklingskomedie som disse. Manusforfatter og regissør Maren Ade (”Alle andre”) tar seg god tid til å bygge opp både karakterer og handling, og lar ”Min pappa Toni Erdmann” utvikle seg mer mot et lavmælt relasjonsdrama enn en renskåren komedie – selv om det er mye å le av underveis, ikke minst av pinlige øyeblikk. Vel å merke uten at filmen gir seg fullstendig hen til smertefull flauhetshumor, muligens av kjærlighet til sine karakterer.

Melankoli og humor

Dette er en historie om å finne seg selv i sine nærmeste, til tross for at man tilsynelatende har endt opp som rake motsetninger. Den gamle sekstiåtteren Winfried og den moderne forretningskvinnen Ines deler en fandenivoldsk sans for humor, men også en ensomhet og en melankoli som gjør at de både behøver og kler hverandre. Men selv om den først og fremst er en skarpt observert karakterstudie, kan filmen også leses som en til dels krass kritikk av vår tids verdisyn og prioriteringer.

”Min pappa Toni Erdmann” er en kompleks og finstemt film, og sannsynligvis den såreste komedien du kommer til å se i år. Man kan diskutere over flere glass etter filmen hvorvidt den egentlig er et drama eller komedie, da den kombinerer det subtile med det direkte, det realistiske med det tøysete og det triste med det morsomme. Sikkert er det i hvert fall at jeg har den med på min liste over årets aller beste filmer – og det er jeg neppe alene om.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

Promotion med annonselenker

En av sesongens store trender

Promotion med annonselenker

Her er interiørtrendene for 2017

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side2.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

Les også