BLOGG SHOUT Fullstendigkaos: K.OK.AIN (2)

Det store mørke mesterverket

Mørk, dystopisk og klassisk. «Blade Runner» er like aktuell og imponerende 26 år etter.

Blade Runner - USA 1982 - final cut 2007. Regi: Ridley Scott. Med Harrison Ford, Sean Young, Rutger Hauer, Edward James Olmos.

Aldersgrense 18 år

«Blade Runner» er antakelig en av de filmene som har hatt en rarest vei til suksess i Hollywood.

Den er blitt kalt en av sci fi-filmens grunnpillarer – Ridley Scotts «Blade Runner» som kom i 1982. Den ble ingen umiddelbar suksess, men den ble en kulthit, og i 1992 med en såkalt directors cut ble den en megasuksess.

Og det er uhyre lett å spore hvilken enorm påvirkningskraft denne filmen har hatt både i tema, tone, valg av lys, form og foto i ettertid på uttallige filmer, både i og utenfor sjangeren. I Europa er Luc Besson den nærmeste «kopisten».

Noe helt nytt
«Blade Runner» ga publikum noe helt nytt – en mørk fremtidsversjon av verden hva omgivelser, klesdrakt og menneskelig tankegods angikk.

På mange måter ble «Blade Runner» en klassiker mot sin vilje. Harrison Ford som spiller hovedrollen, har ikke lagt skjul på at han hatet originalversjonen på kino der hans stemme lå handlingen som et teppe.

Både han og Ridley Scott ble nemlig overstyrt av et filmstudio som var engstelige for at filmen skulle være for uforståelig for publikum.

Den opprinnelige plakaten fra Blade Runner.

I denne endelige versjonen er fortellerstemmen helt borte. Mange vil nok savne den.

Den nye versjonen som kommer på kino fredag er kalt «The Final Cut», for det finnes faktisk flere versjoner av «Blade Runner». Også en såkalt «directors cut» som Scott hadde svært lite å gjøre med, fra 1992 noe som jo er paradoksalt i seg selv.

Samme historie
Historien til Philip K. Dick, filmatisert og endret av Scott, er imidlertid den samme. Året er 2019 og bilene flyr i Los Angeles (noe flirefullt per i dag siden vi allerede er i 2008).

Menneskene har laget en høyintelligent form for robot, kalt replikanter. De er blant annet brukt til å erobre nye deler av universet. Men for en tid tilbake gjorde replikantene opprør. På jorden ble de forbudt, og det ble utstedt dødsstraff for replikanter. Man kalte det «pensjonering» og ikke henrettelse.

Myndighetspersonene som foretok denne spesielle formen for pensjonsordning, var de såkalte blade runners. Og Harrison Fords Deckard er en av dem. Men Deckard tviler på sin gjerning.

Tålt tidens tann
Originalen fra 1982, med den såkalte directors cut fra 1992, er fremdeles en klassiker innen sci fi-sjangeren. Det beste med filmen er at den har tålt tidens tann. «Blade Runner» imponerer fremdeles 26 år etter at den kom. I en tid der «alt» kan skapes digitalt er dette en bragd.

I stor grad er Scotts endelige versjon av filmen mest tekniske forbedringer, for eksempel fjerning av synlige kabler og annet som skjemmet originalen. Men her er også scener han har forkortet og replikker som er endret.

Et par scener er faktisk filmet på nytt, og den tidvis mystiske Deckards egen fortid blir mer tydelig i denne endelige versjonen. Antakelig til glede for noen og skuffelse fra andre som gjerne skulle beholdt mystikken.

Men en klassiker, som du bør unne deg på det store kinolerretet, er den fremdeles.

Mest sett siste uken

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

BIDRA I DISKUSJONEN