• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2:) For åtte år siden våknet Øyvind Aamot (35) på et tog i Kina. Han visste ikke hvor han var, ikke hvor han kom fra og ikke hvor han skulle. Han visste ikke engang hva et tog var.

Nå er dokumentarfilmen «Jakten på hukommelsen» om Aamot premiereklar.

- Han er nysgjerrig på hva han har mistet, for han vet ikke hva som er borte. Han opplever nye ting, som smaken av vaniljeis og det å ha sex, sier produsent Petter Vennerød.

Aha-opplevelser
Aamot var på jordomseiling med venner, blant annet regissør Thomas Lien. Underveis bestemte han seg for å reise videre alene for å finne Heste-nomadene.

Deretter er alt svart. Han husker ikke hvor han har vært. Aner ikke hvem han har møtt. Vet ikke hva han har gjort. Fire uker senere våkner han på toget. Han klarer å uttrykke seg på flere språk, men forstår ikke at det er forskjell på språkene.

Etter hukommelsestapet måtte Aamot oppleve verden på nytt. En dag så han en venn pusse tenner. Da han prøvde det samme, merket han en friskhet i munnen som han likte.

- Jeg hadde mange opplevelser som besto av aha-opplevelser. Det er ingen spesielle opplevelser som skiller seg ut, men det var en generell opplevelse av å være der og oppleve, sier han.

Fremdeles tar han ikke «normale» ting for gitt.

- Når det snør, smiler jeg. Det har nok noe å gjøre med erfaringer. Hadde jeg aldri lekt i snøen som liten, ville jeg kanskje ikke reagert sånn. Jeg har fått høre at jeg nøt snøen før, og jeg føler noe givende ved det fremdeles, selv om jeg ikke husker hvorfor, sier han.

Forsto ikke TV
Noe annet han måtte oppleve på nytt var det kulturelle, som litteratur og film.

- Jeg har lest utdrag av mange av bøkene jeg hadde. Film og TV tok det et år før jeg fikk utbytte av. Jeg klarte ikke relatere boksen hvor det beveget seg med tingene rundt, sier han.

Lien tok med seg Aamot på kino, men merket at han ikke oppfattet film på samme måte som før.

- Jeg merket at han hadde problemer med å forstå det som skjedde. Han hadde mistet filmspråket. For eksempel forstår vi sammenhengen hvis filmen viser et hus og i neste scene befinner vi oss inni huset. Det forsto ikke Øyvind, for egentlig må man jo gå gjennom døra for å komme inn, sier han.

Øyvind er enig i beskrivelsen. Han husker godt første gang han var på kino og fikk utbytte av filmen. Filmen han så var «Snikende tiger, skjult drage».

- Det var en film med mye innhold fra Kina, så kanskje det var det som gjorde at jeg forsto helheten, sier han.

- Det ville vært en god spøk
Mange av vennene hans trodde han bare tullet da han fortalte at han hadde mistet hukommelsen.

- Jeg har hørt flere si at de håpet at det var tull, fordi de syntes det var så trist. Men de viste det ikke, for å skåne meg, sier han.

- Men det ville vært en god spøk, ler Lien.

Også regissøren trodde kameraten tullet da han fortalte om hukommelsestapet.

- Jeg fikk en mail hvor han spurte om jeg kjente ham, siden han hadde mailadressen min. Jeg hadde aldri hørt om noe sånt før og trodde han spøkte. Men så hørte jeg fra andre som hadde møtt ham, og de sa at det var sant. Da skjønte jeg det også, sier han.

Da han møtte Aamot første gang etter hukommelsestapet var han ikke lenger i tvil om at kameraten snakket sant.

- Nå har jeg levd mye med ham, og jeg er ikke mindre sikker. Det hadde uansett ikke vært mulig å holde en sånn spøk gående i åtte år, sier han.

Sa han skyldte penger
Når en person stiller med blanke ark, kan det være fristende for enkelte å prøve å lure vedkommende. Aamot opplevde ikke at noen prøvde å lure ham for å være slemme.

- Det var noen som spøkte med det, men jeg opplevde det ikke som forsøk på å lure meg, sier han.

Men det var noen som prøvde seg:

- Det var noen som sa du skyldte dem penger, smiler Lien, men Aamot påpeker at de avslørte spøken fort.

- Jeg syns han er modig
Petter Vennerød er imponert over Aamot:

- Jeg syns han er modig som tør å utforske fortiden sin. Tenk om han ikke liker det han finner, eller om han ikke liker den han var, sier han.

Han mener minner er en viktig del av livet.

- Det er en del av bagasjen vi har med oss. Alle referansene blir borte når man mister hukommelsen. Øyvind visste ikke hva en mor var, og han trodde barn bare var små voksne, sier han.

Mister fordommene
Som vennene til Aamot, trodde også Vennerød det var tull da han først hørte om det.

- Det tok lang tid før jeg trodde på det. Men så går det flere år, og han er helt vanntett. Det er aldri noen som har sagt at «du kunne ikke kjent meg igjen» eller «det kunne du ikke vite», sier han.

Selv om hukommelsestap byr på store utfordringer og problemer, finnes det mer positive sider av det også.

- Fordommene blir borte. Det er krevende å miste kunnskapen, men du mister også fordommene, sier Vennerød.

Info: