• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

De gales hus – Norge 2008. Regi: Eva Isaksen. Med Ingrid Bolsø Berdal, Thorbjørn Harr, Fridtjov Såheim, Andrea Bræin Hovig, Rolf Lassgård, Rolf Kristian Larsen, Pål Sverre Valheim Hagen, Frank Kjosås , Anneke von der Lippe , Hildegunn Riise

Aldersgrense 15 år

Aina (Ingrid Bolsø Berdal) har gått med en sorg inni seg lang tid. Hun vet ikke helt hva som skjer før hun en dag kaster seg gjennom et utstillingsvindu. Så havner hun på Varden - med gærningene som hun kaller det.

Filmen handler om livet og utfordringene der, men det er ikke bare Aina som er utfordret. Både psykologen i Rolf Lassgårds solide tolkning, Thorbjørn Harr som miljøarbeider og Anneke von der Lippe som overarbeidet terapeut har sitt å stri med.

«De gales hus» foregår stort sett innimellom Vardens fire vegger. Det er en film som henger tungt på skuespillernes tolkninger. Ingrid Bolsø Berdal gjør en sårbar figur ut av Aina, men sliter tidvis med litt for dårlig anlagte replikker.

Thorbjørn Harr er sjarmerende avslappet som noe anstrengt miljøarbeider, og Fridtjov Såheim går gjennom lerretet som psykiater som har gått over sin egen mentale strek. Men mest av alt skinner Andrea Bræin Hovig som et fyrtårn som Maria, hun som er allergisk mot omtrent hver medisin hun tar.

Hun får godt følge av Tone Beate Mostraum som Stormsenteret.

Åse Vikenes manus og Eva Isaksens sikre hånd på stoffet gir oss en lærerrik, rørende og tøff opplevelse. Tidvis blir fotoføringen litt for kunstnerisk for å illustrere beboernes parallelle virkelighet, og begynnelsen er litt trå, men Isaksen har sitt mål klart i sikte. Og når filmen først kommer i gang, blir dette både nært og allmenaktuelt. Det er hårfine forskjeller på å ha det litt tungt og tippe over.

Endelig er det deilig å se en film som ikke svartmaler psykisk sykdom, men faktisk også forteller at det går an å bli frisk selv om man er langt nede. For undertegnede er dette filmens forløsende faktor og årsaken til at den faktisk blir noe mer en «nok en historie i gjøkeredet»-tradisjon. Det er helt klart at Eva Isaksen har lagt kraft og mot bak sin beretning. På tross av filmens svakheter, bør du derfor unne deg denne.

Info: