• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Linn Sollied Madsen
Publisert 04.09.08 10:41

Sitrontreet – Israel/Tyskland/Frankrike, 2008. Regi: Eran Riklis. Med: Hiam Abbass, Ali Suleiman, Doron Tavory, Rona Lipaz-Michael

Aldersgrense: Tillatt for alle

Den palestinske kvinnen Salma Zidane er enke, og livnærer seg så vidt av en frukthage med sitrontrær hun har arvet fra faren sin. Så flytter Israels nye forsvarsminister og kona hans inn i nabohuset, og den før så fredelige hagen blir med ett sett på som en potensiell livsfarlig trussel, der palestinske terrorister kan skjule seg.

Tar opp kampen
Sikkerhetsstyrkene beordrer trærne fjernet, og tilbyr Salma kompensasjon, for å vise «hvor generøse den Israelske stat kan være». Men for Salma er kompensasjon ikke et alternativ. For det første ville det å ta i mot en slik kompensasjon bli sett på som et utilgivelig svik av hennes palestinske naboer, og for det andre er Salma både emosjonelt og økonomisk avhenging av hagen.

Dermed finner hun seg en ung idealistisk advokat, og bestemmer seg for å kjempe mot Goliat, i form av den israelske stat.

Gode skuespillere
Sitrontreet tar opp en av nåtidens viktigste og vanskeligste konflikter, uten å bruke store eksplosjoner, massedrap eller tortur. Regissør Eran Riklis har bestemt seg for å fokusere på Midtøsten-konfliktens mer hverdagslige problemer, og hvilke ikke-voldelige overgrep palestinerne blir utsatt for av den Israelske stat.

Hensikten er utvilsomt god, og det er viktige temaer som blir tatt opp i denne filmen, som er basert på en sann historie. Det er en blanding av et menneskelig drama og et rettsdrama, men resultatet har dessverre blitt alt for kjedelig og lite engasjerende. Det er aldri et godt tegn når du begynner å se på klokka under en time inn i filmen. Det er synd, fordi skuespillerne er veldig gode i sine roller og hadde fortjent bedre.

For langsomt
Det er ikke det at Salmas skjebne ikke engasjerer, som seer har du veldig lyst at hun skal få beholde trærne sine, men det er ikke noe som makter å engasjere i nesten to timer. I tillegg har du en var romanse som utvikler seg mellom Salma og advokaten, men heller ikke her har regissøren greid å puste nok liv inn i handlingen. Det blir for lavmælt, for forsiktig, for langsomt og for kjedelig.

Hadde filmskaperne turt å ta litt mer i på alle plan, kunne dette blitt både varmt og engasjerende, men som det er, blir det bare mildt interessant.

Info: