«deUSYNLIGE» skaper følelser, underholder og får deg til å tenke. En av tidenes beste norske filmer.
deUSYNLIGE - Norge, 2008. Regi: Erik Poppe. Med: Pål Sverre Valheim Hagen, Ellen Dorrit Petersen, Trine Dyrholm, Trond Espen Seim, Terje Strømdahl, Frank Kjosås, Anneke von der Lippe, Stig Henrik Hoff.
Aldersgrense: 11 år.

«deUSYNLIGE» er regissert av Erik Poppe og er den siste filmen i hans Oslo-trilogi. Tidligere har han laget filmene «Schpaa» og «Hawaii Oslo», og «deUSYNLIGE» er uten tvil den beste filmen i trilogien.
Filmen handler om to sider av et barnedrap: Han som var skyld i dødsfallet og hun som mistet sønnen sin. Vi møter Jan Thomas, en gutt som uheldigvis er skyld i at lille Isak dør. Etter å ha sonet sin dom, søker han jobb som organist i en kirke i Oslo. Hans store talent gjør menigheten stum, inkludert presten Anna. Annas sønn Jens minner stadig Jan Thomas om det han har gjort, og han innser at han må prøve å forsone seg med fortiden.
Vi blir også kjent med Agnes, moren til Isak. Hun og mannen Jon har adoptert to døtre, og Agnes jobber som ungdomsskolelærer. Under en ekskursjon til en kirke, får hun se kirkens organist: Jan Thomas. Dette bringer alle følelsene tilbake, og hun sliter mellom behovet for å få svar og frykten for at han skal ødelegge alt for henne.
Erik Poppe klarer det en skulle tro var umulig: Han får publikum til å kjenne sympati med både morderen og med den pårørende. I første del av filmen følger vi Jan Thomas, og publikum forstår hans følelser og kjenner behov for at han skal tilgis av Isaks foreldre. Når vi så følger Agnes, oppstår medfølelsen for henne og hva som skjer med deg når du mister et barn.
Dette skal også manusforfatter Harald Rosenløw-Eeg ha skryt for. Han har skrevet et manus man tror på og lever seg inn i.
Skuespillet i filmen er briljant. Pål Sverre Valheim Hagen spiller Jan Thomas med en slik troverdighet at man føler man er en del av filmen. Trine Dyrholm som Agnes viser også et stort og imponerende talent. Begge karakterene utvikler seg tydelig underveis i filmen på en svært god måte.
Trond Espen Seim gjør seg bra som Jon, Terje Strømdahl som kirketjener, Frank Kjosås som Jan Thomas’ medskyldige Tommy og ikke minst Ellen Dorrit Petersen som Anna. Men dette er Valheim Hagen og Dyrholms film.
Dette er ikke en film du blir ferdig med etter å ha forlatt kinosalen. Den vil gi deg mange nye tanker om tilgivelse og forsoning.
Men «deUSYNLIGE» er ikke bare en film med godt skuespill og et interessant tema. Det er også en underholdende film. Handlingen drives frem på en god måte med en spennende dramaturgi, og det blir aldri for pompøst eller følsomt. Poppe makter å finne en middelvei hele tiden og skaper en balanse mellom de store og små følelsene.
«deUSYNLIGE» kan og bør ses av alle mennesketyper. Trolig vil foreldre og ungdom se filmen på helt ulike måter, men det er også en av filmens fordeler. Erik Poppes film er et mesterverk vi sjelden - eller aldri - har sett maken til i norsk filmhistorie.