En øm, helhjertet og høyt subjektiv film som fremkaller både latter og tårer.
Blod og ære - Norge 2008. Regi: Håvard Bustnes. Med John Klemetsen sr, Ole Klemetsen, Wenche Klemetsen, John Klemetsen jr
Aldersgrense: 15 år

Håvard Bustnes har fulgt familien gjennom tre år, og beretter historien gjennom deres øyne – det er en høyst subjektiv dokumentar.
Når mor og far Klemetsen beretter om hvordan de hadde problemer med bokserforbundet og andre trenere, så er det deres versjon som kommer frem, deres sinne over medias skriverier.
Bustnes har ikke intervjuet «den andre siden». Det gjør at man som publikum enkelte ganger sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål – som hvorfor mente de andre at John Klemetsen skulle fjernes som trener for sin sønn.
Ville Ole Klemetsen blitt verdensmester i boksing om andre fikk bestemme? Sto far i veien for ham eller beskyttet han ham? Slike spørsmål blir hengende i luften og opp til tilskueren å undre seg på.
Samtidig er «Blod og ære» et utrolig nært og varmt portrett av en familie som ga alt, tapte alt profesjonelt, men som hele tiden har hatt hverandre. Det er en beretning om stor kjærlighet, om lojal hengivenhet og det å stå samlet i alle kamper – i alle fall slik Bustnes presenterer det på ganske konvensjonelt vis. For de som ikke fulgte Ole Klemetsens boksekamper nøye, er dette også en opplysende film.
Det som ikke er konvensjonelt er familien Klemetsen og den livsbejaende måten de inviterer oss og filmskaperne inn på. Om ikke John Klemetsen tar selvkritikk for sitt forhold til bokserforbundet, så undrer han seg definitivt over hvordan han har vært som far.
Et av filmens mest rørende og nære øyeblikk er da kreftsyke John enkelt sier til sin sønn; «Du vet, jeg lurer jo på om jeg var for tøff for deg», og sønnen Ole gir ham et kjærlig, men ærlig svar.
«Blod og ære»er imidlertid ikke uten kanter. Det oppstår diskusjoner mellom far og sønn – spesielt når far blir alvorlig syk og svært opptatt av sin fortid som en del av det reisende folket og Ole responderer med ikke å være interessert.
På det viser blir dette en humoristisk, øm og allmenngyldig beretning om en familie som valgte å leve livet sitt litt annerledes enn mange, men som likevel når alt kommer til alt har latteren, musikken og hverandre. Amanda-prisen for beste dokumentar er vel fortjent.
SE VIDEO AV BLOD OG ÆRE