«Det gylne kompasset» er verken Harry Potter og Ringenes Herre. Men den rocker likevel. Les hvorfor.
Aldersgrense 11 år
Etter å ha brukt 90 millioner dollar og et år på å breke om at Det gylne kompasset er den nye «Ringenes Herre», må New Line Cinema tåle at man sier at filmen ikke er det.
SE OGSÅ: Her er julas premierefilmer
Ei heller er den noen ny Harry Potter. Begge deler skyldes først og fremst at Philip Pullmans tre bøker i «Den mørke materien» er så annerledes de andre beretningene.
Vi møter vår unge heltinne Lyra i et alternativt univers – et Oxford som ikke er virkelige Oxford, en verden der land heter Ny Frankrike og Svalbard er et rike i seg selv, styrt av panserbjørne, eller bjørner i rustninger.
Derfor er det smart at Chris Weitz, noe vel stolprete, men med en gang forklarer hvorfor Lyra og menneskene i hennes verden for eksempel bærer sjelen sin som et dyrevesen utenfor kroppen.
SE VIDEO AV DET GYLNE KOMPASSET
Pullmanns univers er annerledes og komplisert og derfor får flere rollefigurer den utakknemlige oppgave å forklare og forklare basisen for historien. Men det fungerer – fordi filmen antakelig ikke ville blitt forståelig uten.
Det onde herredømmet
Og skulle vi forsøke å sammenfatte så går det så her. Lyra er oppdratt av sin
eventyrer av en onkel (Daniel Craig) og professorene ved Oxford.
Daniel Craig som den strenge formynder og bolde eventyrer Lord Asriel i «Det gylne kompasset» - en mann som hundser og elsker Lyra.Det er klart at Lyra har en oppgave i verdenen hun ikke er klar over. Men det har Magisteriet, en dogmatisk organisasjon som vil ha verdensherredømme og som forsøker å styre folks tenkemåte og virkelighetsoppfatning.
I bøkene kalles Magisteriet også Kirken. En dag begynner barn etter barn å forsvinne fra Lyras verden. Samtidig erklærer hennes bolde onkel at han har funnet en vei til andre verdener, parallelle universer som er knyttet sammen av det mystiske og farlige Støvet. På underlig vis henger de to sammen.
Lyra får teften av at barna blir ført til Svalbard der de blir utsatt for eksperimenter. På sin ferd, opplever hun selv plutselig å bli forfulgt. Lyra er nemlig i besittelse av Det gylne kompasset, en innretning som forteller sannheten, bare du vet hvordan du skal lese det.
Etableringsvansker
På mange vis lider «Det gylne kompasset» av at den må etablere så mye –
Pullmanns verden, Pullmans tematikk, Lyra, hennes opphav, panserbjørner og
en virkelighet som er en blanding av vår tid, fremtiden og det victorianske
England.
Men mest av alt er «Det gylne kompasset» en fryd for øyet, en visuell fest som lener seg hardt og intenst på norsk natur, Svalbard og til dels norske eventyr. Et meget opplagt skuespillerkobbel gjør sitt beste for å dra deg inn i det alternative universet.
Lyra med det mystiske athletiometeret eller Det gylne kompasset.
Foto: SF Norge
Vidunderlig Kidman
Dakota Blue Richards (13) er antakelig den beste barnedebutanten i en stor
fantasyfilm. Det Daniel Radcliffe brukte et par filmer på å oppnå, makter
hun allerede i sin første film. Nicole Kidman er en vidunderlig vakker, myk
og livsfarlig skurkekvinne i utsøkte kreasjoner, mens Daniel Craig er
akkurat passe skummel som Lord Asriel.
Selv isbjørnene har de fått til å fungere, i fullstendig datatanimert tilstand, det samme gjelder for daemonene eller sjelene.
Tidvis kuttes det krapt i svingene, og man undrer seg på om de som ikke kjenner historien vil falle litt av vogna. Og om noen synes Harry Potter er blitt mørk og dyster, er det ingenting mot Pullmans univers. Såpass dramatisk og fæl er tidvis boken at Weitz har sett seg nødt til å dempe det voldsomme inntrykket.
Bedre velkledd heks enn Nicole Kidman skal du lete lenge etter.
Foto: New Line CinemaDet virker litt feigt. At kritikken av organisert religion er dempet (den er dog der for de som vil lese det inn i filmen), er for undertegnede mindre viktig enn at filmskaperen har bestemt seg for ikke å vise de voksnes overgrep mot barn som finnes i Pullmanns bøker.
Det sies at New Line Cinema er litt usikker på responsen og venter for å se hvor innbringende denne filmen er før de setter i gang med nummer to. Det er kanskje å være overforsiktig.
«Det gyldne kompasset» er nemlig tross innvendingene en film som bør glede og fryde. En perfekt familiefilm for litt større barn.
Nei, den oppfyller ikke alles ønsker. Spesielt slutten er blitt langt mindre grufull og ambivalent enn i boken, men skal vi tippe så tror New Line Cinema på en såpass stor suksess at den er flyttet til film nummer to, «Den skarpeste kniven».
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!