• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Varg Veum - Bitre Blomster - Norge 2007. Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen. Med Trond Espen Seim, Kathrine Fagerland, Bjørn Floberg, Endre Hellestveit

Aldersgrense 11 år

Forventningene er høye til storfilmen basert på Gunnar Staalesens roman «Bitre Blomster». Bergensere har vært i harnisk for at Varg Veum i Trond Espen Seims skikkelse ikke snakker bergensk, men filmen har langt verre svakheter enn dette.

Men la oss ta historien først. Veum blir viklet inn i en forsvinningssak. Syv år gamle Camilla, datteren til en fremstående politiker er savnet. Veum blir hyret inn av politikeren, Vibeke Farang, for å finne elskeren hennes, Karsten Aslaksen som viser seg også å være borte.

Veum oppdager en sammenheng mellom disse to forsvinningssakene, og begynner å nøste. Pussig nok peker det i retning kjemikalieselskapet Norrlon. Selvsagt er Veum smartere enn politimennene, og selvsagt er politimennene svært negative til denne snushanen.

«Faen. Helvete»
Selv om spenningen ikke blir merkbar før etter nærmere en time ut i filmen, har «Varg Veum - Bitre Blomster» en god historie. Dette er fin krim som holder på løsningen inntil siste scene. Noen logiske brister er det, som at politiker Vibeke Farang er reddere for sitt gode navn og rykte enn for datteren Camilla, men pytt vi er villige til å kjøpe den.

Trond Espen Seim gjør imidlertid en solid Varg Veum-figur, selv om hans ansiktsuttrykk ikke endrer seg stort i løpet av halvannen time. Han holder seg til stenansiktet, og går fra tid til annen over til minen som sier «nå går det for vidt her, nå skal jeg sannelig lekse opp for skurken». Men det er til å leve med - fyren er jo tross alt en uflidd etterforsker på livets skyggeside.

Når det gjelder dialog og skuespill faller filmen stygt igjennom.

Fra første scene får undertegnede bange anelser når Varg Veum gjentatte ganger fremfører banning à la norsk film: «Faen! Helvete! Faen! Helvete!».

Eller som når Veum oppsøker advokaten Anna, spilt av Kathrine Fagerland.

«(...) Hva når pressen begynner å snuse her? Vil du det? Hæh? Vil du det?». Likevel er det fin kjemi mellom Seim og Fagerlands spill som Anna.

SE VIDEO: Gigantkikk på Varg Veum

Verre er det med politifolkene, spilt av Bjørn Floberg og Endre Hellestveit. De er hardkokte og mutte purker, og er hardkokte og mutte i ett og alt de gjør. Når de snakker til Veum er det kanskje ikke så rart, men de snakker gudbedre også slik til hverandre.

Pappfigurer
Karakterene fra Norrlon gir også uttrykket flate karakterer en ny dimensjon. Per Jansen som patriarken i Schrøder-Olsen-familien er så stiv i dialogen at det får meg til å tenke på Helge Jordal i «Sebastian» fra 1995. Sønnene i den klysete rikmannsfamilien er skikkelige pappfigurer med stiv dialog.

Når kameraet i tillegg dveler for lenge ved teatralske ansikter, blir ikke filmen så elegant som den burde være når vi vet at det er «Izzat»-regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen som har stått bak spakene. Det er for lite mellom linjene, og det avsløres når kamera går tett på.

LES INTERVJU: Her er Veums overkvinne

Bergensmiljøet
Rolfsen har heller ikke klart å fange miljøet rundt Veum like godt som i bøkene. Lesere av Staalesen vet at vær, omgivelser og interiør blir beskrevet i detalj. Regntunge bergensgater gir riktignok den rette følelsen i noen av utendørsscenene, men innendørs ser vi slappe kulisser.

Kamera dveler ikke ved leiligheten til Veum og beskriver ikke miljøet slik som Staalesen klarer i bøkene.

Vi får håpe at TV-serien blir bedre, for skuespillerne tålte ikke det store lerretet så altfor godt.

LES OM UKAS OPP- OG NEDTURER BLANT UKAS FILMER

Veum eller Rottatouille?

SJEKK UT

Se klipp fra ukas filmer

GÅ RETT TIL ALLE FILMANMELDELSENE HER

Info: