Foto: Knut-Eirik Lindblad (Nordlys)

- Jeg er klar over at jeg kan dø, men jeg har ikke noe håp lenger

Hjemløse Eugenia (41) har tidligere mistet følelsene i beina og fått lungebetennelse. - Hun skal få hjelp, sier Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort.

Skrevet av:

Liker du denne saken?

Reply

- Jeg klarer det ikke mer. Jeg mangler ord for hvor tøft det er å være hjemløs. Det er forferdelig vanskelig å sove ute hver natt, og jeg er så sliten, forteller polske Eugenia (41) til Nordlys.

Da Byavisa Tromsø først treffer henne på Veitasenteret i Tromsø sentrum forsøker hun å gni varmen inn i føttene sine etter den kaldeste natta hittil i vinter.

Siden 5. juni har hun sovet ute på gata, men nå begynner vinteren for alvor å bite tak i Ishavsbyen.

Vil ikke leve
- Jeg er klar over at jeg kan dø, men jeg har ikke noe håp lenger. Lysten til å leve er forsvunnet, sier hun.

Natt til onsdag var det 4 minusgrader og et tjukt lag med frost hadde lagt seg rundt Eugenia. Soveplassen er på paviljongen i Rådhusparken i Tromsø.

Hun er polsk statsborger og kom til Tromsø i 2000. Familiære komplikasjoner har ført til at hun har mistet hjemmet sitt. Hjelp mottar hun sporadisk av privatpersoner og andre humanitære organisasjoner i byen.

Eugenia har ikke vært i kontakt med det offentlige Norge det siste halve året. Hun sier at hun har gitt opp.

- Jeg håper noen kan bidra til situasjonen jeg er i. Jeg trenger jobb og et sted å bo, men ikke sammen med rusmisbrukere. Jeg verken drikker eller tar narkotika. Så hvor kan jeg jobbe og hva har jeg krav på, spør hun.

Les også disse sakene:

Hatt lungebetennelse
Fra Polen er Eugenia utdannet skredder, og har tidligere jobberfaring fra både fabrikk- og butikkarbeid.

- Jeg begynner å merke kulden. Jeg har mistet en negl, og har tidligere hatt lungebetennelse. På natten må jeg stå opp for å løpe rundt, og har opplevd å miste følelsen i beina. Det var forferdelig, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SNART BURSDAG: På mandag fyller Eugenia 42 år. Den fortvilte kvinnen vet ikke hvor hun skal gjøre av seg og frykter vinteren.
SNART BURSDAG: På mandag fyller Eugenia 42 år. Den fortvilte kvinnen vet ikke hvor hun skal gjøre av seg og frykter vinteren.

Nabobygget til Rådhusparken er maktsenteret i kommunen. I Rådhuset har ordfører Jens Johan Hjort utsikt ned til Eugenias luftige soverom hvor hun har bodd i et halvt år.

- Jeg er klar over at en kvinne sover der, og har tidligere pratet med henne. Jeg kjenner ikke hennes situasjon svært godt, men det skal være et apparat som plukker henne opp. Ingen skal være avhengig av å sove ute i Tromsø, sier ordføreren.

Sovet hos politiet
Operasjonsleder Gunnar Baardsen i Troms politidistrikt har møtt på Eugenia flere ganger under patruljering i sentrum. Da har de latt henne sove på politihuset.

- Ja, jeg vet hvem hun er. Vi tar inn folk av og til. Har ikke folk fast bopel kan de få litt mat og lov til å sove her på politihuset. Så er det ut på morgenen, men vi vil begrense bruken av tilbudet for politihuset er ikke et bra sted å bo. Det er kommunen som skal ta seg av innbyggerne, sier han.

- Hva tenker du om at Eugenia sover ute på vinteren?

- Hun kan dø av det. Har man ikke godt med pledd og soveposer så er det veldig farlig, sier Baardsen.

Kan få bopel på dagen
Leder for utleieavdelingen i Tromsø kommunes boligkontor, Ulf Hansen, forteller at Eugenia må henvende seg til NAV.

- Der må det søkes om midlertidig bolig, og NAV fatter et vedtak på om hun har rett på bopel. Når vedtaket er gjort, kontakter de oss for å skaffe en bolig, sier Hansen.

- Hvor fort kan Eugenia få et sted å bo?

- Vi skaffer en bolig på dagen om NAV fatter vedtaket.

Leder for NAV Tromsø, Ivar Sæther, bekrefter til Byavisa Tromsø at det er hans saksbehandlere som avgjør om 41-årige Eugenia har rett til et sted å bo.

- Vi gjør en vurdering på stedet der og da. Retten til midlertidig bosted vurderes av oss og vi fatter vedtaket. Det er relativt få premisser som ligger til grunn. Har de ikke sted å bo kommende natt så skal de ha opphold i midlertidig bolig.

Har bursdag
- Når en sliten og hjemløs kvinne ankommer kontoret til NAV, med alt hun eier i noen bæreposer og en sekk. Har det noe å si for saksbehandlingen?

- Overhodet ikke. Det er behovet i nøden som skal styre, ikke hvordan hun ser ut, eller hva de har gjort i livet sitt. Det er øyeblikket som teller, sier NAV-sjefen.

Tilbake på paviljongen sitter Eugenia og lurer på hva hun skal ta seg til.

- Jeg møter hjelp hos mange snille mennesker, men noe må skje nå. Jeg har bursdag på mandag, og håper jeg slipper å sove ute da, sier hun, og ruller sammen de to soveposene hun bor i.

Les flere saker i Nordlys

Les også disse sakene:

BIDRA I DISKUSJONEN

Les også