Foto: Annemarte Norevik (Mediehuset Nettavisen)

Stadig flere nordmenn sier nei til vanlig mat

Flere mener de blir syke av enkelte matvarer.

(SIDE2): I dag er det ikke unormalt å gå på på dietter der man må utelukke bestemte matvarer. For mange kan det være et ønske om å redusere eller øke vekten, eller å generelt ha god helse som ligger bak. Men stadig flere sier også at de ikke tåler enkelte matvarer. Har vi blitt mer allergiske eller intolerante mot mat i dag? Eller har vi bare blitt mer oppmerksomme på hvordan maten påvirker kroppen vår?

Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning, Sifo, Annechen Bahr Bugge har sett på hvordan nordmenns matvaner har forandret seg de siste tiårene.

- På 90-tallet, da jeg begynte å jobbe med mat, ble du sett på som sær og kresen om du ikke spiste enkelte matvarer. Nå er dette helt snudd på hodet. Sier du nei til matvarer som for eksempel brød eller meieriprodukter i dag, så er du ikke sær, men bare helsebevisst, sier hun.

Ny spiseforstyrrelse
Hun har sett at flere og flere utelukker matvarer. Da Bugge gjorde undersøkelsen i 2012, gikk 17 prosent av befolkningen regelmessig på diett. Hun tror en viktig faktor er at det finnes så mange motedietter, som lover deg en rekke kroppslige fordeler.

Hun nevner blant annet dietten til Sofie Hexeberg, som lover deg alt fra å redusere overvekt til plager ved hodepine, høyt blodtrykk og diabetes hvis man reduserer inntaket av karbohydrater og øker inntaket av fett.

- Det er mye som tyder på at vi stiller stadig strengere krav til kroppslig perfeksjon. Mat synes å ha fått en stadig større rolle i denne sammenhengen, sier Bugge.

Hun mener det i utgangspunktet er positiv at nordmenn i økende grad er opptatt av å spise sunt.

- Men for noen synes maten å få svært stor plass. Det er denne tendensen som gjerne blir kalt en ny type spiseforstyrrelse, altså ortoreksi. Dette er altså en tilstand hvor det å spise sunt blir å betrakte som en besettelse. Et typisk trekk ved denne tilstanden er nettopp at listen over hva man ikke kan spise blir lengre og lengre, sier Bugge.

- Mange typer matintoleranse
Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten jobber med å hjelpe folk som har fått påvist ulike typer for intoleranse mot mat.

- Jeg tror faktisk flere og flere får intoleranse mot matvarer, sier hun.

Hun har i flere år jobbet med å teste folk for en bestemt type matintoleranse. Matintoleranse er ikke det samme som klassisk matallergi. Man får ikke en allergisk reaksjon umiddelbart etter man har spist, men blir likevel dårlig av maten.

- Det er nok en større prosentandel som har intoleranse enn klassisk allergi mot matvarer. Det finnes så mange typer av matintoleranse, mange flere enn folk kanskje er klar over, sier hun.

Blir du dårlig av enkelte matvarer? Opplever du å reagere, uten å få påvist allergi? Del din erfaring i kommentarfeltet under!

- Vanvittig irriterende å kalle det innbilning
Hamelten mener det har blitt mer akseptert å velge bort matvarer i dag. Likevel mener hun mange dømmer folk som følger dietter.

- Det er mange, som ikke kan noe om ernæring eller allergi og intoleranse, som likevel skal mene at det er greit å spise litt av alt. Det er vanvittig irriterende, sier hun.

Hun blir kraftig provosert av de som avfeier at matallergi og intoleranse er et reelt problem.

- Det er også vanvittig irriterende når noen skal kalle det innbilning når man reagerer på maten, sier hun engasjert.

Og selv om blant annet Bugges studie viser at stadig fler av oss er selektive i matveien, mener hun det å finne mat man tåler fortsatt er en utfordring for mange.

- Norge er ikke det enkleste landet å leve med dette, selv om vi heldigvis har fått mer fokus på nye matvarer de siste årene. Det importeres nye ingredienser og matvarer, men enkelt er det likevel ikke, sier hun.

Dette er de åtte vanligste matvarene mennesker reagerer på:

Kornprodukter som inneholder gluten
Skalldyr
Egg og eggeprodukter
Fisk og fiskeprodukter
peanøtter (jordnøtter), soyabønner, og produkter laget av disse
Melk og melkeprodukter
Trenøtter og nøtteprodukter
Produkter som inneholder sulfitt (mer enn 10 mg per kilo), som for eksempel vin

Kilder: Trond S. Halstensen/Codex Alimentarius Commission Committee

Professor: - Ofte mental reaksjon
Immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, Trond S. Halstensen, har blant annet matallergi og spesielt cøliaki (glutenallergi) som fagfelt. Han har ikke inntrykk av at flere er allergiske mot mat i dag.

- Veldig mange opplever å ha en reaksjon, men forskerne kan ikke påvise det. Ofte kan denne reaksjonen være mental, sier han.

Han peker også på at noe av problemstillingen rundt matallergier er at ordet allergi er et folkelig begrep. Ekte allergi må påvises. Å påvise dette er komplisert, fordi man må bruke en såkalt «dobbelt blindet» metode, der verken den som gir maten, eller den som spiser den skal vite hva slags mat det er snakk om. Så må pasienten over tid føre dagbok over når han reagerer. Dette er det ifølge Halstensen så dyrt at ingen har råd til å sette det i gang. Men tidligere undersøkelser har gitt tydelige resultater.

- På 90-tallet kom det data fra Storbritannia og Nederland som sa at 20 prosent av befolkningen mente å ha en matallergi. Men så gikk man inn med denne dobbelt blinde metoden og fant at bare 2,4 prosent hadde en beviselig allergi, forteller han.

Cøliaki

Er en kronisk betennelsessykdom i tynntarmen. På innsiden er tarmen dekket av små tarmtotter, men hos den som har cøliaki ødelegges disse ved inntak av gluten.

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer, magesmerter, luftplager og slapphet. En del barn kan ha forstoppelse som eneste symptom.

Sykdommen er delvis arvelig.

Norsk cøliakiforening (NCF) antar av rundt 1 av 100 nordmenn har sykdommen. Bare halvparten får diagnosen stilt.

Kilder: NCF, Norsk helseinformatikk (nhi.no)

- Vi liker forskjellig mat
Han mener det ikke er nødvendig å gjøre kostholdet så komplisert.

- I utgangspunktet må vi alle forholde oss til mat vi trives med og ikke trives med. Og normalt lager vi ikke så stort nummer ut av det. Vi liker forskjellige ting, og så holder vi oss unna det vi ikke liker, sier han.

- Mange mennesker går rundt og tjener mye penger på folks fortvilelse. Noen ganger kan det bli fullstendig gale-matias, sier han.

Han understreker imidlertid at det er forskjell på voksne og barn. Hos barn er det å få en reaksjon når man prøver en ny matvare mer regelen enn unntaket. For eksempel reagerer de fleste barn første gang de drikker kumelk, men hos de aller fleste vil kroppen deretter oppfatte at dette er mat, og venne seg til melken.

Har du inntrykk av at det er trendy å ha allergier?

- Ordet trendy betyr jo at vi hører mer om det. Når 20 prosent av befolkningen mener å ha allergier, så er det jo mange. Og de som tror de har det vil i alle fall ikke høre på snakk om at deres allergier ikke er ekte. Man kan jo si at det har kommet mer opp i dagen, sier han.

Vil ha Nav-støtte til påstått allergi
Han understreker også at forskerne er klar over at man ennå vet lite om allergier.

- Når det gjelder cøliaki, så har en til to prosent av befolkningen dette. Men utenlandske studier viser at mer enn fem prosent (5-7?) likevel ikke tåler gluten. Disse blir bra når de lever på glutenfri kost. Men vi sliter med å finne et system for å diagnostisere dem, sier han.

Dette fører blant annet til store utfordringer for Nav. Har man cøliaki har man nemlig krav på økonomisk støtte, fordi glutenfrie produkter er dyrere enn tilsvarende vanlige produkter.

- Men så lenge det ikke er påvist cøliaki, blir det bare en påstand.

- Nav sliter mye med folk som hevder å ha rett på grunnstønad, fordi de har mer eller mindre selvdiagnostiserte matallergier, sier Halstensen.

Vil du ha mer Side2-stoff? Sjekk vår forside!

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side2.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

BIDRA I DISKUSJONEN

comments powered by Disqus
Les også