Jazz for rockere

Det har gått rykter om trioen Elephant9 i et par år. Nå er ventetida over og den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves.

Skrevet av:

Liker du denne saken?

Reply

Elephant9
DodoVoodoo
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Nikolai Hængsle Eilertsen, på elbass og ditto gitar på ett spor, med fartstid fra både Bigbang og National Bank, Torstein Lofthus (trommer) med ei fortid i Shining, med Jon Eberson, Bertine Zetlitz og mange andre og supertangentmann Ståle Storløkken – Supersilent, Humcrush, Bol og Terje Rypdal’s Skywards er bare noen av bandene han har tilført mye, er den utmerkede besetninga i Elephant9.

Her treffes de i en setting som har med seg det beste fra jazzrockens seine 60-tall og tidlige 70-tall – det vil overraske meg storligen hvis de tre ikke har tilbragt mye tid sammen med Miles Davis’ «Bitches Brew», for å si det slik. Til og med den løse hi-haten fra den legendariske innspillinga finnes det spor av her.

Når det settes sammen en rytmeseksjon som har tatt med seg mye fra rockens verden anno 2007/8, så blir det et brygg med voldsomt trøkk i.

Storløkken har skrevet tre av låtene, Hængsle Eilertsen én, én er laget av de tre i fellesskap mens de to siste – «Doctor Honoris Causa» og «Directions» – er skrevet av legenden Joe Zawinul, en av Storløkkens aller største inspirasjonskilder.

Storløkken trakterer både elektrisk piano og synth her, men det er likevel hans orgelbruk som gjør størst inntrykk denne gangen. Likevel er det aller viktigste her det kollektive trøkket og groovene de tre skaper – siden dette er skapt i studio, så er jeg overbevist om at Elephant9 er et liveband av en annen verden.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

BIDRA I DISKUSJONEN

Les også